Min hverdag med diagnosen demens/Hverdagens utfordringer

 Hei alle sammen!                                 


Idag har det vært opplett nesten hele dagen og solen har tittet frem av og til. Jeg har hatt koselig besøk av Nora, en vennine som jeg gikk på yrkesskolen med på 70-tallet. Det er så koselig når folk kommer på besøk og ikke er redd for å treffe meg, det virker nemlig som noen er det. Men jeg er den samme som jeg alltid har vært, iallefall foreløpig, får håpe en god stund fremover.

Dette har vært noen kjekke dager. På søndag besøkte jeg min sønn, svigerdatter og mine herlige barnebarn. Den eldste Victoria blir 4 år idag og da var det kjekt å ta seg en tur i helgen da de har en travel hverdag med barnehage og jobb. 

Det har blitt lite golf spilling i år, men vi satser på mer til neste år.

 

På vei hjem var vi innom noen veldig gode venner av oss som har flyttet i nytt hus. Knut og Inga Siri har jeg kjent siden barneskolen og jeg er så glad for at vi har fått så god kontakt på våre "gamle dager". 

På mandag var det jo valg for alle pengene, og det ble en sen natt. Spennende å følge med.
For meg personlig vil det bli spennende om de kan fortsette fremgangen med forbedringen av situasjonen for de som har samme diagnose som jeg har. Jeg har brukt en del tid på å snakke med både kandidater og politikere på Facebook for å få frem svar på ting som ligger meg nært hjertet.

Det skal nå bli kjekt å følge den nye regjeringen i det å følge opp de tingene de har startet. Klart at det ikke blir noen plutselige endringer, Erna er dessverre avhengig av en små skuffet liten gutt fra Stord, rat at om en ikke lykkes å få frem sine egne synspunkter så skal han i alle fall ta råta på Regjeringen. Men slik er vel de kristne, de lever lite opp til det de selv prediker. Under debatten i natt fremsto han som en litte drittunge som hadde fått kjeft hos rektoren. Det er vel snart på tide at han blir voksen og heller ser helheten for landet enn så mye på hav de gjorde for over 2000 år siden. Mulig bruksanvisningen han bruker på livet har gått ut på dato. Vi kjører biler, fly og Tog nå ,esel har vi bare for moro skyld.

I går var vi å handlet, da snek jeg med en pose lammekjøtt i vognen, jeg har så lyst på fårikål, første melding far min mann var, den dagen tror jeg neppe jeg rekker å kjøre hjem fra Haugesund. Det holder lenge at du forteller hvordan det smakte, da slipper jeg den fryktelige lukten sa han og smilte pent til meg.

Fra og med i dag går jeg opp i styrken på Xelon nå er dosen dobblet til 9,6mg. Håper denne ikke gir meg noen bivirkninger utover det jeg har så langt. Blir det ikke verre enn dette skal det gå virkelig greit. I følge min mann så har denne medisinen gjort klare forbedringer. Jeg merker selv at det hjelper meg mye på humørsvingningene, og det kan jo være bra for omgivelsene.

Dette var en liten oppdatering fra meg på en onsdags ettermiddag. 

3 kommentarer

Likast

13.09.2017 kl.19:25

Så godt å lese at det g går greit for deg! En tøff diagnose, du har. Men livet har mye å glede seg over.

Her hos oss går det også sakte i utviklingen, og det er vi glade for.

Lykke til videre! 👍🍀

kagjert/unge demente

13.09.2017 kl.19:26

Tusen takk for det. Ha en fin kveld!Likast:

Atle Lundhaug.

14.09.2017 kl.07:38

Godt å høre at du skal opp i styrke nå og så håper jeg på at det går greit for deg.

Skriv en ny kommentar

kagjert/unge demente

kagjert/unge demente

58, Bergen

Jeg er en 58 år gammel jente fra Bergen som bor på Stord med min mann og mine 2 skjønne hunder Chakan og Caspar. 2 november 2016 stoppet livet mitt opp da jeg fikk diagnosen Kognitiv svikt/Alzheimer. I et par måneder var både min mann og meg i sjokk, og var ganske apatisk. Nå har vi fått noen måneder å fordøye det på og hverdagen har startet på nytt. Jeg håper å holde meg frisk i lang tid, men desverre kan ingen gi meg noe tid før det bryter ut for fullt. Vil med denne bloggen forsøke å skrive litt om hvordan hverdagen min er nå og hvordan den blir fremover.

Kategorier

Arkiv

hits