hits

Min hverdag med diagnosen kognitiv svikt/Alzheimer

 

Hei hei                                                                      

 

Fredag 16 februar.

 Nesten som en hvilken som helst fredag skulle en to. Her hos oss er det denne uken litt annerledes.

På tirsdag kom den en liten guttetibbe, eller eldre herre avhengig av hvordan en ser det. Han heter Troll.og er hele 14 år. Han har snudd opp ned på alt av rutiner. De andre to hundene har ikke helt akseptert han som del av familien ennå. Dette legger vi spesielt merke til på natten. De to siste nesten har Odd sovet i stua sammen med Troll, for at alle skal få litt nattero.
Ser at det fungerer bedre og bedre ute, der kan de leke sammen og ta vare på hverandre, det er når de kommer inn og treffer oss at sjalusien slår til for full tyngde.
Regner med at om en uke er han en del av felleskapet, vi må bare være tålmodige.

Ellers har jeg vært og jobbet litt på Hamna kontaktsenter i dag, vi har servert bakt potet med tilbehør. Det er alltid så kjekt å kunne bidra litt , så får jeg gjøre noe fornuftig innimellom.

Været er jo fortsatt variabelt, akkurat nå er det vindstille, men det har gått noen gode byger både med snø og haggel i dag.

Det er nå bare noen få dager til jeg skal på kontroll i Haugesund, får håpe de ikke finner så store avvik fra hvordan jeg føler meg om dagen. Exelon har hjulpet meg mye, men får veldige sår av plastene. En skal jo flytte de til ulike steder hver dag, det er 8 alternativer, men ser store merker på rygg og skuldre. Selv om et plaser kun sitter på i 24t.

Klart det er jo sikkert kraftig stoff, og nå har jeg jo gått i over 1/2 år på sterkeste dose. Den almenne helsen har i alle fall ikke forverret seg, men jeg går jo med litt angst for at Nevrologen skal si at nå er det slutt på bilkjøring.

Det å kjøre bil går greit på dagtid, merker jo slev at det sliter mer og mer å kjøre om natten, om det har noe med sykdommen å gjøre aner jeg ikke, tror at alle som nærmer seg 60 misliker å kjøre i mørke og regn.

Så lenge jeg kjører til steder jeg er kjent går det utrolig fint og min mann sitter som regel på med meg og han sier klart fra dersom han oppdager noe som er urovekkende med min kjøring. Tror nok han er den første som gir Nevrologen melding om han mener jeg kjører uforsvarlig. I føle han har han en lang liste over personer som absolutt ikke skulle ferdes i bil som sjåfør. Pr i dag er ikke jeg på denne listen.

Ønsker alle en fin helg!

 

Min hverdag med diagnosen kognitiv svikt/Alzheimer

Hei 

Nå er det veldig lenge siden jeg har orket å skrive noe. Det har vært tre tøffe uker og mye som har skjedd.

Godt å ha fantastiske minner fra Mauritius å se tilbake på når livet går trått.

Først litt oppdatering om min egen helse. Jeg har det etter forholdene bra, har blitt nødt til å være sterk og prøve å gjøre det beste av alt. Kjenner det sliter på, og er veldig sliten. Både jeg og Odd Ingar har begynt å bli vant til at jeg glemmer litt, selv om han blir irritert av og til.

Odd Ingar har vært mye syk i det siste og det har vært tøffe tak. I forrige uke ringte han til fast legen sin på morgenen da han hadde store smerter i brystet, noe som han har hatt mange netter. Etter et kort besøk hos legen ble han sendt videre til Sykehuset i ambulanse. På en måte var dette en lettelse for meg da jeg har vært veldig redd for han. Han ble liggende et par dager her på Stord og ble deretter sendt videre til Haukeland Sykehus. Dette var travle dager hvor dagene kun gikk i å gå på turer med Casper og Chakan, besøke Odd Ingar på sykehuset to ganger for dagen. Når klokken ble sju om kvelden var jeg helt gåen og krøp under dynen. Ble ikke så mye søvn, men jeg fikk hvilt.

Det var godt når han kom til Bergen og de fikk sjekket han ordentlig. Han er heldigvis kommet hjem igjen og det virker som som ny medisin samt en gjennom kjøring av blodårene hans virket bra.

Ellers har vi hatt noen dager her i vest med nydelig vintervær, nesten så vi får lyst til å finne frem skiene våre. Men problemet her vest er jo at vi vet det ikke varer så lenge, og idag regner det skikkelig.Nå får en bare håpe det regner så mye at alt forsvinner. 

Jeg har ikke vært så ofte på Hamna denne uken, men det har rett og slett med at vi har vært ute og gått på tur alle fire hver dag.

Ellers sliter vi på med NAV og sykepenger til Odd Ingar. Sykepenger som han skulle hatt 25 januar er ennå ikke kommet på konto, og hvem kan klare seg uten lønn? Virker som NAV gjør alt for at vi skal slite mest mulig, klart at dette ikke er positivt for en dårlig helse fra før.

På søndag skal vi ha åpent hus i håp om at det kan komme noen som er interessert i huset vårt. Vi skal ha åpent fra kl. 13.00 - 17.00, så vi får finne frem litt kaffe og kanskje lage noen vafler. Megleren skal ikke være tilstede, så på en måte gjør vi jobben selv denne ene gangen. Dette skal visst være helt vanlig i de store byene, så da kan det jo være verdt et forsøk her også.

Mauritius er bare drømmeplassen, anbefales på det sterkeste.

Vi kjenner at vi lengter etter sol og varme, så det er deilig at vi kjenner det snart er vår.

Ønsker alle en fin dag!

Min hverdag med diagnosen kognitiv svikt/Alzheimer

Hei hei

Nå har vi kommet til den 23 januar, plutselig var vinteren borte, og i dag tidlig kjentes det ut som våren var her. Så dreide vinnen litt og kom igjen på sør øst og den var veldig kalt selv om det regnet og snøen måte gi tapt.

Det var vel den vinteren vi fikk i år.

Alle ser vi jo frem til at det skal bli lysere og varmere, men selv jeg meg litt hukommelses vansker vet at det kan ta mange uker ennå får det blir behagelig å sitte ute. Men i den situasjonen jeg er velger jeg å lovprise en hver positiv ting.

Jeg har den siste tiden blitt mer og mer glad i de menneskene jeg treffer på Hamna, de er bare så naturlige og kjekke å omgås. dette er jo mennesker som har sine egne problemer og viser bare omtanke og åpenhet for andre. Nå har jeg også begynt å ta litt større del i arbeidet der, ikke bare innom for å strikke og prate.

Ser det som en kjempe ting for meg å kunne få bidra litt med det jeg har jobbet med opp gjennom livet. På Hamna drives en kafe hver fredag for brukerne hvor vi server mat som vi selv lager. Det var godt å kunne sitte i kaffe møtet på mandag og kunne bidra med noe av det livet har lært meg.

Mye av diskusjonen gikk på at det skulle være nærings riktig. Selv mener jeg og mange med meg at om det vi spiser en gang i uken har litt ekstra fløte og noen kalorier for mye har det titen betydning når vi resten av uken spiser sunn og nærings rik kost.

Jeg husker min mann sa til meg etter et besøk hos hjerte legen som hadde sagt det enkelt og fint. Spiser og drikker du fornuftig hele uken kan du godt spise som en gris en dag i uken, dette gjør ingen ting hverken med kroppsvekten eller kolesterolen. 

Det så er så godt med å omgås disse menneskene på Hamna er at jeg glemmer min egen sykdom og er en del av et felleskap hvor vi har hvert vårt handikapp å slite med.

Har ikke vært der i dag, men har  bidratt som hjelper ved montering og tilpassing av nye dusj dører på badet, dette ble bra.  Nå håper vi bare det dukker opp noen som er interessert i huset vårt.

Til middag i dag hadde vi helstekt kalkun, måtte få brukt den nå den var jo kjøpt inn til jul, og det ble et herlig måltid.

Asta Hansteen ligger rett nedi sundet og lyser godt opp.

Ønsker alle en fin kveld. Her har vi god fyr i ovnen.

 

Min hverdag med diagnosen kognitiv svikt/Alzheimer

Hei hei

Det har blitt dårlig med skriving på meg i det siste, har lagt med influensa. Idag er jeg feberfri og har vært ute og fått handlet litt

Jeg tror nok jeg må ta influensa vaksine til neste år, kanskje all medisinen ødelegger immunforsvaret mitt.  Ellers føler jeg at dagene går bra, jeg har stor tro på at exelon plasteret har hjulpet meg.

Guttene og jeg på tur ved sjøen.

Det eneste vi sliter med nå er å få orden på alle papirer før det er for sent for meg. Forstår ikke hvorfor det er så vanskelig at vi skal få sitte i uskiftet bo om det skal skje noen med en av oss.  Men sånn er det jo bare når man har særkullsbarn, alle må skrive under. Hjelper ikke mye når en av hans barn ikke vil. Hadde vært så greit for oss å få orden på alt dette.

Ellers så skal vi prøve å selge huste vårt, vi skal ha visning neste uke.  Vi får bare håpe på bedre lykke denne gang. Jeg håper min kjære er friks til helgen så vi kan forberede visningen, alltid litt å flikke på.

Dette er et bilde fra da vi bygget den nye terassen vår.

Mange spør hvor vi har tenkt å flytte. Det viktigste for oss er at det finnes et godt tilbud for unge med demens, at det er et lite sted hvor jeg kan bli godt kjent og at vi kan kjøpe et hus vi trives med. Vi er ikke interessert i å noe stort hus, emn hadde vært kjekt med litt hage. Vi har jo disse to guttene våre som er veldig glad i å være ute i hagen.

Guttene koser seg på terrassen

Det er nydelig vær hos oss idag, og jeg og guttene har vært en tur, vi skal snart ta en liten tur til. Jeg får ta det litt forsiktig, så jeg ikke får feber igjen.

Ønsker dere en riktig fin vinterdag!

Min hverdag med diagnosen kognitiv svikt/Alzheimer

God formiddag!

Litt tanker fra meg idag når vi snart går inn i et nytt år. Forhåpentligvis et bedre år for vår del, selv om sykdommen min går en vei håper jeg at vi får et litt lettere år. Mitt store ønske er at min kjære blir helt frisk og kan få seg en jobb som han ønsker seg. Jeg håper også at vi kan være heldig å få solgt huset og få etablert oss et sted med et godt demens tilbud for unge samt at jeg kan bli kjent og klare meg uten å være avhengig av noen. At vi kan få nyte naturen, spille golf og gjøre det beste av livet. 

Jeg håper at alle kan bli snillere med hverandre. Vet ikke hva jeg har gjort feil tidligere, men noe må det være. Kan iallefall love at jeg har gjort mitt beste hele livet, men av og til gjør vi feil og det er vel en del av livet det også. 

Har heldigvis noen gode venner og venniner i livet som står ved vår side og det er vi veldig takknemlig for. 

Noen ting må vi bare legge bak oss og gå videre, er ikke rett at vi skal slette ut oss selv for å tilfredsstille andre. Tiden er for kort, nå må vi få lov å nyte tiden. 

Med disse bildene fra vår nyttårsfeiring i Kuala Lumpur i 2011 vil jeg få ønske alle et riktig godt nyttår!

 

Fantastisk fyrverkeri over hele byen

Vi hadde flott utsikt på takterassen

Vi koste oss med en herlig middag.

Min hverdag med kognitiv svikt/Alzheimer

Hei

Håper alle hatt noen fine dager i romjulen. Her vest har vi fått snø ,men regner ikke med at den blir liggende så lenge dessverre. Selv har jeg vært sengeliggende med influensa, og det tror jeg det er mange med meg som har vært.

Takk til alle som følger bloggen min og unge demente sin side, det kan jo være noe å lære for alle. Ser også at jeg har fått en del "gamle" klassevenner" som følgere på unge demente og det er jo veldig kjekt.

Her  er Chakan og jeg 

Vår romjul har vært stille og rolig, heldigvis fikk vi en bytur andre juledag før jeg ble syk. 

Det var jeg som kjørte som vanlig til byen, men jeg vet ikke om jeg kanskje må overlate rattet til min kjære etter hvert. Iallefall etter mørkets frembrudd, og det tror jeg nok Odd Ingar er enig i.

Jeg er veldig spent på den nye testen som jeg skal gjennom i februar. Mest spennende er det om exelon plasteret har vært og er til nytte. Det er jo en del bivirkninger, så om det ikke er noe  bedring eller stabilt får vi vurdere om jeg skal slite med det. 

Tankene er mange når man ligger under dyna hele dagen. Jeg er veldig glad for at jeg vokste opp i en tid hvor vi alltid takket for gaver vi fikk, det er skam at ikke noen gjør lenger. Jeg er klar over at Odd Ingar og jeg med min sykdom og hans hjerte problemer kanskje blir fraværende, men alle har vel nok med sitt og ikke tid å sende en melding til noen gamlinger å takke for julegavene.

idag må vi handle et par småting, og for de som lurer så fikk Odd Ingar endelig sykepenger fra NAV 27 desember og da for to måneder😀. Hurra!!

Han fin dag, og husk å være snille med hverandre.

 

 

Min hverdag med diagnosen kognitiv svikt/Alzheimer

God jul!

Da er vi kommet til 1. juledag allerede, solen har snudd og vi går mot lysere tider.

Årets juledekorasjon, roten som vi hentet i skogen i høst.

Helsen min går det vel bare en vei med, jeg kjenner iallefall  at jeg ikke skal kjøre alene lenger. Men Odd Ingar synes det går greit så lenge han er med og at jeg kjører bra foreløpig. Vi får bare høre hva spesialisten sier i februar.

Her hos oss var det en stille og rolig julekveld, Odd Ingar, jeg og guttene. Herlig mat, både pinnekjøtt og svineribbe og drikke som hører til.  

Vår jul var egentlig kvelden før da vi var invitert til våre gode venner Inga Siri og Knut Veland på lille julaften sammenkomst. Det var utrolig koselig og de er verdens beste vertskap. På grunn av dårlig vær lurte vi veldig på om vi skulle reise, men nå er vi glad for at vi trosset værmeldingen.  Guttene var så glad når vi kom hjem etter mange timer alene, men det er ikke så ofte det skjer.

Idag har vi gått en tur til sjøen med guttene, og nå er det bare å slappe av og kose seg så best en kan. 

I år har vi laget litt julegaver, bjørnebærlikør, bjørnebærgele i biter og litt andre ting. Dette var utrolig koselig å gi vekk, og det så ut som de som fikk synes det samme. Dette blir nok en tradisjon her hos oss.

Jeg er også så glad for at jeg fikk Odd Ingar hjem til jul, det var årets julegave. Det hadde blitt en trist jul om guttene og jeg skulle vært her alene.

Selv om vi er bare oss, prøver vi å lage julen så koselig som mulig.

I januar er vi klar for en ny runde visning av huset og håper på bedre lykke denne gang.

Ønsker alle en fortsatt god jul!

 

 

Min hverdag med diagnosen kognitiv svikt/Alzheimer

God morgen

Skriver et lite innlegg før jeg skal på Hamna og være med og lage julelunsj for oss brukere. Glad for å fylle dagene med noe annet enn elendighet, det er så mange hyggelige mennesker man treffer på Hamna. 

Ellers har det det gått i å besøke min kjære på sykehuset. Han ble så dårlig søndag kveld  at jeg måtte ringe etter sykebil. Veldig sterke smerter i brystet, og jeg ble redd. Nå holder de på å finne ut hvorfor han har så sterke smerter hele tiden. Jeg håper de får kontakt med spesialisten på Haukeland Sykehus idag, så hun kan bestemme om det er trygt å sende han hjem. Tankene mine går hele tiden på hva som skjer med meg om noe skulle skje og jeg blir alene!!!!! Dumme tanker, men sånn er det nå en gang.

Ellers så hadde jeg store planer denne uken, bake litt forskjellig og lage litt godiser. Nå får det bare bero til jeg vet hva som skjer med min kjære. 

Guttene savner også Oddis, de blir veldig urolig. Spesielt om kvelden.

Vi hadde tenkt oss en liten Bergenstur på lille julaften, men nå avhenger alt av hva som skjer. Vi skal innom min søster og svoger med gave, samt besøke noen gode venner som hver lille julaften lager til kos for venner. Ifjor ble det ikke noe med oss, da vi ennå var i sjokk av beskjeden vi hadde fått.

I helgen kon en god nabo med nykokte krabber til oss, og vi storkoste oss. Vi har noen utrolige snille naboer, veldig omtenksomme.

Det ble et nydelig måltid med disse godsakene.

Nå må jeg stikke av gårde til Hamna og deretter på sykehuset.

Legger ved noen julebilder.

Caspar og jeg foran store nissen vår.

Ha en fin uke og ikke stress, julen kommer uansett.

Min hverdag med diagnosen kognitiv svikt/Alzheimer

Hei

Ja, nå er det snart jul og alle hjerter gleder seg, sies det.

Årets julebilde fra oss.

Vi sliter på med det samme gamle, kampen mot nav er tøff og sliter på psyken. Nå hører jeg nesten at noen sier;  For en syting, de har tjent så godt når de var utenlands at de burde ha en god buffer! Ja, men når vi måtte leve på 1 arbeidsledighetstrygd i 1 år før jeg fikk noe fra nav, ryker bufferen ganske fort.

Så var det sagt, da kan de som irriterer seg bare gjøre det. Vet også at det er mange andre som sliter med sykdom og syke barn som de har slitt med et helt liv. Javel, men nå hadde jeg liksom de beste årene igjen og fikk denne forb.... dritten.  

Det var dagens sure.

Forrige mandag hadde vi besøk av den nye demens koordinatoren her på Stord. Dette har vi sett frem til, da de bare har hatt to stillinger i 20 % som bare har jobbet på onsdager før. Skuffelsen var stor da vi hørte at koordinatoren også var ansatt på 20 %, noe som strider mot alt som Demensplanen 2020 sier. Noe som også betyr at kommunen siger lengre og lengre etter det som er målsettingen til regjeringen.  Der sies det også at den enkelte skal følges opp etter behov og spesielt unge, da det er viktig at man kan bo så lenge som mulig hjemme. Det skal også tas hensyn til de pårørende, og de skal følges tett opp. Hvordan de skal klare dette i kommunen vår forstår ikke jeg noe av.

Ellers flyr dagene av gårde, selv om vi ikke gjør så mye fornuftig. Det er jo bare oss to og guttene som skal være er hele julen, så vi tar det med ro. Trist å tenke på at vi har både barnebarn og oldebarn, men sånn blir det når de voksne tar avgjørelser over hodet på barna. Denne julen skal vi iallefall gjøre det beste av situasjonen, ingen vet hvordan formen er til neste jul. Min kjære hadde tenkt seg en tur over fjellet før jul, men er glad han har bestemt seg for å drøye det til over nyttår. Han er ikke helt i form, men får bare håpe den nye nitroglyserinen som er langtidsvirkende virker etter hvert.

Forrige uke var vi et par dager på Hamna Kontaktsenter, det er så utrolig mange hyggelige mennesker å prate med og bli kjent med. 

Julegavene er kommet i hus, pakket og skal sendes til barnebarn og oldebarn imorgen.  Godt å få de avgårde før det verste kjøret starter på postkontorene.

Legger ved noen bilder fra vår fantastiske julefeiring i Phuket 2011. 

Klar til å feire julaften på hotellet.

Alt var helt perfekt, delikat buffet med alt man kan tenke seg og nydelige oppdekte bord.

Og vi koste oss med god mat og drikke.

Ønsker alle en god kveld og fin uke!

 

 

 

Min hverdag med diagnosen kognitiv svikt/Azheimer/Dårlig start på uken

Hei hei

1. søndag i advent og julaften nærmer seg med stormskritt. For min del er ikke selve julen noe spesielt, men adventsiden er koselig. Vi har pyntet til jul, bortsett fra juletreet, det tar vi lille julaften. Da logger vi også på fire/fem pakker under juletreet og gleder oss til å åpne de. Har allerede fått et julekort, fra våre gode Korea  venner Heidi og Tom. Det var utrolig koselig. Det aller beste denne uken var da jeg åpnet døren på fredag og utenfor stod det en pakke fra julekalendernissen. En adventskalender fra en vår fantastiske nabo, herlige små pakker som jeg kan åpne hver dag. Vi er så heldig som har gode naboer.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Et bilde fra Windy Hill på Geoje.

I går var jeg på Hamna Kontaktsenter og hjalp til på jule basaren. Jeg blir glad og godt humør hver gang jeg er der, så masse kjekke og snille mennesker. Alle sliter med sitt, men der kan vi bare være oss selv og kose oss. Det var en del mennesker selv om det skjedde veldig mye andre steder på Stord. Det er veldig kjekt for dette er jo et tiltak for oss brukere og vi får også være med på å forme det. Nå er jo jeg nettopp begynt der, mange har vært faste brukere i flere år. 

Fra basaren på Hamna og to av de skjønne  menneskene som jobber der.

Mandag var vi tidlig avgårde til Haukeland hvor min kjære skulle på test ved Hjertevadelingen på Haukeland Sykehus. Dette var ikke noen god dag, han sliter med en åre til hjertet som ikke finner vei. Dermed har han noe som virker som små infarkt flere ganger i døgnet.  Dette er veldig skremmende for både han og meg. Han fikk noen nye tabletter, men disse får han så vondt i  hodet av , men han skal prøve de over helgen så får vi se hvordan det går.

Ellers så sliter vi på med vårt, bruker dessverre mye dårlig energi på grunn av NAV. Min kjære blir enda nektet sykepenger da de ikke tror han er syk, og dette gjør jo at vi begge to detter enda lenger ned. Kan godt forstå at det er problemer med å få fastleger rundt omkring når de blir overprøvd av noen som sitter på NAV og tror de er bedre leger. Dette er en skam for Norge. 

En annen ting jeg undrer på er hvordan mange av bloggerne tjener så mye penger at de kan leve av det. Jeg har lagt reklame på mine innlegg lenge, men har ennå ikke mottatt fem øre. Så det skal jeg iallefall slutte med. 

Et herlig minne fra vår julefeiring i Thailand 2011.

Ellers går sykdommen min i sin vante gang, føler vel ennå at jeg er oppe og går. Er spent på testen i februar om jeg får beholde sertifikatet mitt lenger. 

Ha en fin søndag alle som en! Her er det sportsdag på tv, og været passer igrunnen veldig bra til det.

Min hverdag med diagnosen kognitiv svikt/Alzheimer/ Fem små uker til ju!

Hei hei

Takk for god respons for mitt forrige innlegg. Ikke alle som liker det, men de kan jo bare la være å lese. Jeg skriver denne bloggen for min del, for de som sliter med det samme som min kjære og meg og ellers andre som vil vite hvordan det er å leve med denne sykdommen og ikke vite hvor lang tid det går før man ikke husker så mye. Jeg har sagt det før og sier det igjen, får jeg 5 gode år nå, er jeg veldig fornøyd. 

Noen har jo fått snø allerede, det har vi ikke fått på Føyno ennå.

Igår var det den beryktede Black Friday og selvfølgelig måtte vie en tur for å se om vi kunne gjøre et kupp. Vi fikk heldigvis handlet en del julegaver, så nå kan vi snart begynne å pakke inn og sende avgårde.

Idag har min kjære gjort ferdig mellom gangen vår, så nå er det tett og vi har plutselig fått et ekstra rom. Neste prosjekt blir å prøve å ferdigstille badet så godt som mulig.

Foreløpig er det på vent, da NAV plutselig har funnet ut min kjære ikke skal få sykepenger. Ikke så lett å leve med minn uføretrygd, vi får bare håpe de tar til vett. Det er jo tross alt legen som har sykemeldt han. Kan godt forstå at kommunene har problemer med å få fastleger hvis de må kjempe med NAV hele tiden. Det er bare så frekt! Lurer på om våre nye landsmenn kjemper samme kampen!!!!

Neste helg starter advent, og det er den beste tiden. Pynte hus, bake og kose seg er det jeg gleder meg mest til av hele julen.

Lørdag 2 desember skal det være basar på Hamna Kontaktsenter, så da skal jeg der og hjelpe til med en hel haug av koselige mennesker.

Jeg har ikke startet advent ennå, dette er bilde fra tidligere. 

Håper alle får en fin helg!

 

MIn hverdag med diagnosen kognitiv svikt/Alzheimer/ Trist sak som dukker opp fra min barndom

Hei

Ja, som overskriften sier vil jeg fortelle noe fra min barndom som gjør meg veldig trist.

Min farmor Anna Gjertsen, født Nilsen var født 17.11.1907 i Samnanger.  

Jeg kom over papirene hennes når jeg ryddet litt i papirene etter mine foreldre. 

Min farmor og farfar hadde tre barn, min onkel som eldste og eneste gjenlevende, min far og min tante. Da de ble skilt flyttet min farmor til sin søster Ellen i en liten kjellerleilighet på Åstveit. Jeg husker "tante Ellen og Onkel Magnus" hadde en fantastisk eiendom som vi unger elsket å leke i.  Farmor hadde laget alltid mye god mat og gode kaker. Jeg husker hun hadde en koselig spilledåse som spilte herlig musikk.

Etter skilsmissen som den gang var tabu, ble min kjære farmor dessverre "gjemt" bort. Det er så trist å tenke på alle de gangene vi feiret noe og farmor aldri fikk være med. Det var alltid bestefar (farfar) som ble prioritert, selv om han giftet seg med husholdersken i ettertid.  Farmor fikk aldri være med i dåp, gebursdager, jul og konfirmasjoner måtte vi alltid ha farmor på besøk enten i forkant eller etter selve dagen. Jeg gråter når jeg tenker på hvor vondt dette må ha vært for henne, rett og slett helt for j.......

Jeg vet at hun fant kjærligheten en gang til, under krigen men dessverre døde denne soldaten under krigen. Som historien har fortalt så mange ganger før fant hun dessverre kjærligheten på "feil" side under krigen og dette var vel også mye av grunnen til at hun ble gjemt vekk.  Det er bare så grusomt trist å tenke på.

Håper at alle idag er så opplyst at ingen gjør samme feilen som ble gjort den gang. Alle barn har bruk for sine besteforeldre, og alle besteforeldre har behov for å treffe sine barnebarn. Ikke straff neste generasjon med noe som er gjort lenge før de ble født.

Dette var dagen alvorsord. Mange minner kommer tilbake til meg nå, både gode og vonde og det er godt å få skrevet noe ned.

Håper alle får en fin dag, selv om været ikke er det aller beste.

Tar med et solskinns bilde så vi kan glede oss til solen snur.

 

 

Min hverdag med diagnosen kognitiv svikt/Alzheimer/ Helg igjen

Hei hei

Dette har vært en tøff periode, og mye funderinger på om jeg orker å bruke mer energi på bloggen. Er kommet frem til at jeg skal fortsette, men ikke presse meg til å skrive uansett hvor sjelden det blir.

Uken startet bra med fint vær, og jeg fikk gått litt tur med Chakan og Casper. Det blir dessverre ikke lange turer, da Chakan sliter med en for som vi skal til Haugesund å få sjekket på mandag. Håper inderlig det ikke er noe galt, Chakan har vært med oss på så mye gjennom sitt korte liv og han er en skikkelig godgutt.

 

På tirsdag var jeg på Hamna Kontaktsenter. Et fantastisk tilbud til alle, og man treffer masse flotte mennesker. Siden vi ikke har bodd så lenge her på Stord har vi ikke fått noe kontakt nett og dette var utrolig flott måte å bli kjent med andre på. Jeg var også en tur på torsdag, så dette skal jeg fortsette med. Her bakes det, her strikkes det og alt man kan tenke seg. Akkurat nå forberedes det til Åpen dag 2. desember med julekaker, masse flott strikk og andre ting. Er ikke så flink til noe av dette, men kanskje jeg kan bidra med en kake. 

Igår var min kjære på høring i kommunehuset angående helse budsjettet. Han hadde et innlegg om demens og oppfølging av unge demente som han brenner for. Dessverre synes han det var synd at ikke noen fra Stord Fitjar Demens forening var tilstede på dette, da dette er viktige midler som kommunene kan søke om.

Skal legge innlegget hans inn på Unge dement sin face book side, så de som er interessert kan lese. 

Idag er det skikkelig innevær og da er det godt å mimre litt om varmere land, så jeg legger ved noen bilder fra vårt år i Kuala Lumpur.

Byvandring for å bli kjent i vår nye hjemby for et år.

Vi flyttet i midten av november og juledekorasjonene var på plass i alle kjøpesentre.

En kunne gå i dagevis og bare kikke på alle de fine dekorasjonene.

Med dett bildet fra Kuala Lumpur ønsker jeg alle en fin helg!

 

MIn hverdag med diagnosen kognitiv svikt/Alzheimer/ Tirsdag allerede

Hei hei

Tirsdag allerede og vi er snart i midten av november. Det er  bare en liten  måned igjen til jul er det også, og så går vi heldigvis mot lysere tider igjen. 

Igår startet dagen med blå himmel, så Guttene og jeg fikk oss en god tur men min kjære ordnet opp i andre ting. Heldigvis fikk jeg tatt meg en tur tidlig, litt senere fikk jeg en intens hodepine og måtte bare krype under dyna. Merker at det ikke skal så mye til før jeg må kapitulere og legge meg, men legen var enig i at jeg måtte bare hvile når jeg ikke var i form.

Jeg synes det er slitsomt nå når Odd Ingar ikke er i form, men det er vel naturlig at han måtte får en reaksjon etter alt som har skjedd dette året. Idag har han heldigvis startet opp med prosjektet vi har med å få laget et bad i andre etasje. Han har ryddet ut alt som var der inne, så nå skal han gjøre ferdig isoleringen og banke litt. Han får ta det han orker, så får han hvile innimellom.

Jeg sitter mye og mimrer i gamle bilder og ser at det er helt utrolig hva vi har opplevd de siste årene. Det tar alltid litt tid å fordøye, og nå har jeg god tid og ikke minst lyst til å minnes.

Legger ved litt bilder fra Guam, en amerikansk øy i Stillehavet som det har vært mye om i nyheten i det siste. Vi var her en uke i februar 2012, en fantastisk

opplevelse.

                           

                        Vi bodde på Hotel Sheraton og ar veldig fornøyd med det. Deilig å være på amerikansk jord med herlig shopping og god mat.

                           

                           Dette er et eldorado for surfere og dykking.

                           

                           Det er to store militær baser på øya, og masse minnesmerker. Vi leide bil en dag og var rundt og så på litt forskjellig.

Det var dagens mimring her fra meg.

Ønsker dere en fin tirsdag!

Min hverdag med diagnosen kognitiv svikt/Alzheimer/ Atter en helg

Hei hei

Så var det helg igjen og innevær, jammen godt at jeg kan vaske huset.

Leste bloggen til Atle Lundhaug (suttong) idag og forstår veldig godt hva han skriver om. Jeg har skrevet om det før men skriver det igjen. 

Alzheimer er en ensom sykdom, både for oss som er rammet og pårørende. Merkelig at det er så mange som tror at det kan være smittsomt, iallefall virker det sånn. Folk trekker seg mer og mer vekk, det er bare så trist. Det er altså ikke smittsomt og man kan heller ikke se på noen at de har sykdommen. 

Av og til tenker jeg at jeg kanskje aldri skulle ha fortalt noen at jeg har fått diagnosen, det hadde gjort det enklere for de såkalte vennen jeg hadde før. Men jeg tror ikke det hadde gjort det noe lettere for hverken meg eller Min kjære. Vi var begge enig om å gjøre dette offentlig da alzheimer trenger ansikter, hadde bare håpet at flere kunne stå frem. Det er ikke noe å skamme seg over, men dessverre er det en sykdom som det ikke finnes noe kur for ennå. 

Så et innlegg igår fra en som har down syndrom. Han hadde en fantastisk innstilling om at det var ikke den sykdommen som han var født med som tok livet av han. Det har seg nemlig sånn at de fleste som er født med down syndrom ender opp med alzheimer, og det er det de dør av. Han hadde en appel om at han håpet at de snart fant en kur for alzheimer. Jeg kopierte denne og la det inn på siden til unge demente om noen er interessert i å høre det.

Det var dagens sukk fra meg.

Må ha med litt bilder og idag et par bilder fra Bali, hvor vi var en helg når vi bodde i Kuala Lumpur.

Masse kjekt å kjøpe alle steder. 

Ønsker alle en fin helg!

Min hverdag med diagnosen kognitiv svikt/Alzheimer/ Et år er gått

Hei hei

Nå er vi allerede 2 november og et år er gått siden jeg fikk diagnosen. Mye har skjedd dette året, men heldigvis har vi landet sånn noenlunde greit etter et år. Det har vært et tøft år, men jeg synes igrunnen vi har klart å tilpasse oss ganske bra. Nå får bare livet gå sin gang, det meste skal være ordnet så da er det ikke så mye å gjøre med det. Har jo sett at det er mange som er rammet mye verre enn meg på kort tid, så jeg er veldig glad for at jeg  fikk vite det tidlig og kan være godt forberedt på det som kommer litt etter litt.

Nå etter et år har min kjære fått seg en liten knekk, men vi håper han kommer seg greit opp igjen. Det har vært et tøft år for han også, og han måtte jo liksom være den sterke i denne prossesen.

Litt mimring i bilder idag også, fra Kuala Lumpur og en fantastisk utstilling utenfor Pavillion.

Her er en del av utstillingen, utrolig flott.

Her er Odd Ingar foran Malaysia sine bamser.

Finner stadig bilder med herlige minner  som jeg deler litt etter litt.

Ha en fin dag og nyt det fine høstværet!

Min hverdag med diagnosen kognitiv svikt/Alzheimer

God kveld

Har hatt en liten mimrestund foran pc en og har funnet så mange fine bilder. MÅ bare dele noen med dere.

Begynner med litt fra vår fantastiske tur til Jamaica i 2011. Bortsett fra at vi giftet oss der, fikk vi sett og opplevd vanvittig mye. Detter er en drømme destinasjon for de som ønsker å oppleve noe annerledes.

Hotellet var helt unikt, fantastisk service, all inclusiv, 9 forskjellige restauranter, transport til golfbanen, liten spasertur til Ocho Rios.

Litt av basseng området

En av strendene som hørte til hotellet

En av 9 restauranter på anlegget og vår favoritt, mat og service var helt fantastisk.

Deilig utsikt fra rommet.

Fra disse båtene solgte de alt som turister kunne være interessert i.

En liten familie restaurant langs veien.

Et av disse palassene her oppe i åsen har Mick Jagger et av sine feriehus.

Et lite lokalt senter, midt i siestaen.

Siste  kvelden, vår fantastiske kelner og restaurantsjefen som ordnet mange fine kvelder for oss med god mat og drikke.

Siste kvelden laget kjøkkensjefen hummer innbakt i svin til oss, og Odd Ingar var storfornøyd.

Klar for avreise fra denne fantastiske øyen og alle våre opplevelser og ikke minst gode venner. Minnene vil vi ha i våre hjerter for evig.

Ha en fin kveld!

 

Min hverdag med diagnosen kognitiv svikt/Azheimer/Ny uke igejn

Hei hei

Ja, så er vi allerede en ny uke. Jeg har vært på trening to ganger forrige, tirsdag var jeg på yoga og onsdag var jeg på dim og tøy. Torsdag hadde jeg litt problemer med å bevege meg, hadde noen muskler som jeg ikke var klar over. Det var knalltøff trening, men er nok veldig godt for kroppen tenker jeg.

idag har jeg også startet dagen med trening. Der traff jeg et veldig koselig par, hun kjente meg igjen fra bloggen min. Det var utrolig koselig å snakke med noen i samme situasjon. Nå håper jeg at Odd Ingar også vil trene sammen med meg, da kan vi trene sirkeltrening.

Tenker jeg skal fortsette med dette nå i vinter, det er god balansetrening og godt for kropp og sjel. Mange koselige mennesker var der også. Er helt imponert over hvor sprek mange er, det kan jo hende jeg blir det etter noen ganger også.

Tenker også på at det er under to måneder til jul, men for oss blir det som en vanlig dag med god mat. Vi har siden mine foreldre døde feiret jul for oss selv, bortsett fra ifjor da vi var invitert til å spise middag hos naboene. Jeg har igrunnen ikke tenkt så mye på det før, men det er klart at når vi har barn og barnebarn begge to er det jo kanskje litt rart at vi to gamle skal være alene i julen. Men klart at de unge har jo så mye med sine egne og jobber å gjøre at jeg forstår jo det også. Vi får bare gjøre det beste ut av det med våre to gutter, Chakan og Casper.

Casper og jeg når vi pyntet til jul ifjor.

Jeg liker godt førjulstiden, med pynting og baking, det er bare så koselig.

I 2011 og 2012 feiret vi jul i Thailand da vi bodde i Kuala Lumpur ene året og Geoje, Sør Korea .Vi hadde noen fantastiske uker med golf spilling og late dager på stranden. Litt annerledes julefeiring, men utrolig kjekt.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Litt nylaget pannekaker kjøpt fra en vogn er jo litt julekos det og.

Savner livet  i varmen, det er lenge siden vi har vært i varme strøk nå. Heldigvis har vi tusenvis med bilder og masse gode minner.

Ønsker dere lalle en god uke!

 

Min hverdag med diagnosen kognitiv svikt/Azheimer/Et hjertesukk på en søndagskveld

God kveld i stuen!

Fikk det over meg at det var noe jeg ville skrive om og da MÅ jeg gjøre det med en gang. Imorgen kan det være vekke.

LØGN!! Det verste jeg vet er løgn, det finnes ikke noe verre. Noen tror visst at det er bedre å lyge enn å fortelle sannheten. Det er mye bedre å fortelle sannheten med en gang, for sannheten kommer for en dag uansett. Det har jeg erfart selv om det er ennå er ting som jeg håper sannheten kommer frem. Er ikke sikkert jeg får oppleve det, men de menneskene det gjelder må jo leve med løgnen resten av livet og det må jo være grusomt. 

Om noen tror at det hjelper med en liten løgn til meg nå fordi jeg er syk, så tar de feil. Det bare sårer og gjør min situasjon hundre ganger verre. Tankespinn hver natt, det er resultatet.

Dette var bare noen tanker fra en som har fått nok løgner opp gjennom tiden.

Imorgen starter jeg med trening og det gleder jeg meg til.

Her er et solskinnsbilde av meg og min aller kjæreste .

Ha en fin kveld videre.

(function(){ var d = document, wid = 'tt-' + parseInt(Math.random() * 9999999).toString(16), se = d.getElementsByTagName('script'), se_f = se[0], se_l = se[se.length - 1], tt = d.createElement('script'), w = d.createElement('div'); w.id = wid; se_l.parentNode.insertBefore(w, se_l); tt.type = 'text/javascript', tt.async = true, tt.src = 'http://ti.tradetracker.net/?c=15935&m=920784&a=288244&r=&t=js&wid=' + wid; se_f.parentNode.insertBefore(tt, se_f);

Min hverdag med diagnosen kognitiv svikt/Azheimer/Tunge høstdager

Hei hei

Lenge siden jeg har vært inne her og skrevet. Noen ganger virker det så meningsløst å bare skrive for å skrive.

Nå er det atter en helg og Odd Ingar går nattevakt så det blir lange dager, Heldigvis kommer han som regel hjem og sover på dagen, så da har vi et par timer på ettermiddagen hvor vi spiser middag og får pratet litt.

Jeg var og prøvde et par dager på dagtilbud som kommunen driver. Jeg har funnet ut at dette ikke er noe for meg foreløpig, er nok for frisk. 

Dessuten står det i demensplanen 2020 fra regjeringen at alle skal bli tilbudt et dagtilbud som passer til der som du er i sykdomsforløpet. Detter jo bare tull. Dette tilbudet koster kr. 100,- pr gang, det vil si kr.200,- pr uke. Da kan vi bli hentet ( noe som ikke er aktuelt for meg da jeg kjører selv), spiser litt og går på tur. Ellers er det også sånn at vi skal hjelpe til å rake i museumsparken og hjelpe til ved arrangementer ved museumet. Og det skal man altså betale for!!!. Hvilket land bor vi i egentlig? 

Da har jeg heller bestemt meg for å begynne med yoga, noe som er mye billigere, samt det blir mer sosialt for meg. Det er jo en kjensgjerning at vi son uføretrygdet taper masse penger, så det som raskt kunne bli kr. 800,- gjennom tilbudet i kommunen kan jeg heller gjøre selv med å melde meg inn på et treningssenter til kr. 400,- pr. måned.

Idag har jeg mimret litt fra turen vår til Tunisia våren 2009. Et land det er greit å ha opplevd, men vi kommer nok aldri til å reise tilbake dit.  Vi reiste for å spille golf,men første uken hadde vi så dårlig vær at vi måtte ut å kjøpe varme klær. Heldigvis fikk vi fint vær siste uken og spilt en del golf.

Dette bildet er fra siste middagen vår og vi var vel egentlig veldig klar for å reise hjem.

Det øverste bildet var fra en tur hvor vi var innom en fabrikk som laget tepper, de jaget oss ut når de fosrtod at vi ikke kom til å kjøpe noe.

Håper alle får en fin dag i høstværet! Kos dere inne.

 

 

Min hverdag med diagnosen kognitiv svikt/Azheimer/Atter en helg

Hei

Søndag formiddag og det er klart at høsten er kommet til vestlandet. Masse vind og regn, skikkelig innevær.

Heldigvis fikk vi en fin dag igår, og da var vi en tur i skogen. Odd Ingar hadde med sag og øks, da jeg var på jakt etter en fin rot som jeg skal lage juledekorasjon av. Vi fant en, men han hadde et svære strev med å få den løs. Nå er den kommet i hus og ligger på tørk etter han har fjernet all barken. 

Det er aldeles nydelig å gå i skogen på denne tiden av året, et vell av farger alle veier.

Uken ellers har stort sett gått i sykdom. Jeg fikk meg et par dager med skikkelig vondt i alle ledd, så det ble paracet og inder dyna. Nå er vi på rett vei, og det er herlig.

Vi har begge to hatt mye tanker etter helgen på Osterøy, men vi får la dagene gå så får vi ta ting etter hvert. Det er vel konklusjonen vår.

Nå er det også bare et par dager til Odd Ingar starter opp med neste skift på 14 dager, da skal han gå natt. Han har bestemt seg for å komme hjem hver morgen og sove her hjemme. Det er jeg glad for, da har jeg bil hele dagen og står litt friere.

Idag er det raspeballer, pinnekjøtt og kålrabistappe på menyen, og det dufter pinnekjøtt i hele huset. Nam nam........

Håper alle har en fin søndag uansett vær.

Bilde fra vår skogstur igår.

 

 

Min hverdag med diagnosen kognitiv svikt/alzheimer/Tanker etter helgen

Hei hei!

I dagen er det litt dagen derpå. I helgen var vi på kurs på Fjordslottet Hotel på Osterøy. Dette var et kurs arrangert av Nasjonalforeningen for folkehelse. Tema mestring av Demens. Det var både for de som var rammet av Alzheimer og pårørende.

Vi hadde noe felles orientering og turer ute, men det som var det viktige var de samtale gruppene vi hadde hvor pårørende var sammen og diskuterte ulike opplevelser de har hatt samt hvordan en reagerte.



Våre kursledere var helt fantastiske, og de fikk fram alt av ting vi lurte på. Bare det å møte de andre som var rammet av samme sykdom som meg var ganske sterkt. Jeg vet min mann hadde stort utbytte av samtaleterapien. Her hadde de med en Psykolog spesialist som virkelig satte fokus på de rette tingene. Etter den negative erfaringen han hadde med samme typen person i Haugesund var dette en god opplevelse.

Det var ikke bare undervisning og diskusjoner, det var mye sang og musikk, kurslederen var en vidunderlig musikk terapeut fra Olaviken.

Her er alltid like smilende Solgunn, var kursleder.

Jeg har fått lov til å legge ved noen bilder her, men vil selvsagt være forsiktig, de som deltok på dette kurset var vanlige mennesker som deg og meg og jeg vil så absolutt ha respekt for at ikke alle vil utbrodere sitt liv på min side. Det var så utrolig kjekt å se hvordan folk åpner seg opp i slike fora og hvordan de etter kort tid viser fortrolighet med andre i samme situasjon.

Men etter en slik helg er det mange inntrykk som skal fordøyes.  Samtidig som det kan være vanskelig å sette ord på alt sammen. Noe brenner seg fast og andre ting trenger en litt tid for å fordøye.

Jeg ser virkelig fram til neste samling til våren da får vi treffe de samme hyggelige menneskene igjen. Selv om halvparten av oss var syke, så fikk vi et godt samhold.

Men klart en ville aldri fått den åpenheten og samholdet uten den påvirkning våre kursledere hadde på oss. De har jo gjennomført flere kurs og viste godt hvordan de skulle få folk til å gi av seg selv til felleskapets beste.

Her er Kari, sykepleier Olaviken avd, Haraldsplass, nå frivillig.

Ingvild til høyre som arbeider i Nasjonalforeningen for folkehelsen og har arranger alt.

Dagene ble ikke lange, og vi spiste jo mer på disse tre dagene enn en gjør på ei normal uke. Kokken på Fjordslottet gjorde en flott jobb. Han kunne jo ikke vite at jeg ikke liker fisk, men min mann tok da to porsjoner. I sin helhet var det utrolig kjekt å være på hotellet igjen. Som jeg har nevnt i et tidligere innlegg så har jeg og min mann tilbrakt mye tid der for å hjelpe min sønn som eier det med å sette ting i orden.

Tusen takk for en fantastisk helg til arrangør, kursledere, frivillige og ikke minst kursdeltagere. Tusen takk for god service, nydelig mat og varm velkomst til Osterøy.

Håper vi sees snart igjen!

Min hverdag med diagnosen kognitiv svikt/alzheimer/Ny onsdag allerede!

God morgen!

Høsten er kommet for fullt, og ikke bare på vestlandet. Idag er det heldigvis ikke den fæle vinden det har vært noen dager, men det er jo meldt så den kommer nok i løpet av dagen. 

Her er litt av bakhagen på Fjordslottet Hotel som vi skal til på fredag.

Igår var vi en tur på Kysthospitalet Hagavik med kneet mitt som jeg har slitt med i mange år. Jeg har vært på Stord Sykehus et par ganger hvor de har sagt at løsningen bare var kne protese, men at jeg var for ung foreløpig. Det sies at protesen bare har virkning i ti år og dermed ville de vente lengst mulig for å slippe å skifte den. Jeg synes jo at om jeg trengte å skifte kneleddet måtte jeg få gjøre det mens jeg ennå er frisk, derfor fikk jeg en second opinion  på Hagavik.

Da jeg kom dit tok de nye røngten bilder og jeg kom inn til en meget hyggelig lege. Hun sa at det ikke var behov for noe operasjon i kneet da jeg hadde meget skranglete kneledd. Det eneste som kunne hjelpe meg var fysioterapi. Hun tok også  røngten bilde av hoftene i tilfelle det var neo der. Heldigvis var det ikke det. 

Tank at jeg har gått i mange år og slitt med store smerter i kneet og ingen har funnet dette ut før. Helt fantastisk!! Jeg har også prøvd å få en sprøyte som kunne hjelpe og som kostet meg kr. 1000,- da det ikke gikk på egen andel. Hvorfor kan ikke legene av og til konferere med kollegaer andre steder istedenfor å synse?

Men dette skriver vel seg også opp i en rekke av feil vurderinger ved norske sykehus.  Alt dette kommer nok av en meget mislykket operasjon av ryggen i 2009 som jeg selv finansierte da jeg ville komme fort tilbake i jobb. Sånn er livet, man kan ikke få alt tydeligvis, ikke en gang for penger.

Vi var kjempesliten etter gårsdagen da vi måtte avgårde kl. 07.00 for å komme tidsnok. 

Her er Toby, vår trofaste venn fra tiden vi jobbet med hagen på Fjordslottet.

Men men, ny dag , nye gevinster. Vi står på med krum hals. Dessverre har Odd Ingar fått influensa og det passer dårlig da vi skal reise til Osterøy på fredag morgen og det har vi virkelig sett frem mot. Nå har jeg sendt han til køys, så får jeg begynne å vaske klær og hus, vi skal jo en boende her i helgen for å passe guttene våre.

Imorgen skal jeg starte opp med et dagtilbud her på Stord, og det gleder jeg meg til. Det er to dager i uken, så det skal bli godt å engasjere seg i noe.

Skal nok skrive litt mer fornuftig etter helgen og Mestringskurset på Fjordslottet Hotel.

Her er nok et bilde fra rekreasjons område på Fjordslottet. Dette hadde min kjære og jeg mye glede av å lage til i 2009.

Håper alle får en fin dag inne eller ute!

Min hverdag med diagnosen kognitiv svikt/alzheimer/Ny uke!

God morgen

Først må jeg bare si tusen takk til dere som "gidder" å lese bloggen min, er jo ikke alltid like oppmuntrende. Men for meg er det en god hjelp.

Leser på nyhetene at det har vært et forferdelig vær inatt, jeg hørte riktig nok at det blåste godt men ikke at det var så galt.

Min kjære kom hjem en tur igår kveld også, og idag er det siste dag i denne perioden. Jeg fikk melding om at han hadde truffet noen trær som lå over veien og at han måtte kjøre en annen vei da den han pleier å kjøre var stengt. Gleder meg til han skal ha 14 dager fri nå.

Det har blitt lite søvn på meg inatt, hadde fryktelig vondt i kneet mitt. Anita, naboen min spurte om jeg og guttene ville være med på tur igår. Det var en herlig tur og vi storkoste oss både hundene og vi. Men det ble nok litt langt for kneet mitt, det fikk jeg straff for inatt. Vi var utrolig heldig når vi var på tur, det var herlig vær med solen som skinte, men da vi parkerte hjemme så vi at regnet var på vei. Jeg føler meg så heldig som har så greie naboer. Takk til Anita som tenkte på meg og ba meg med.

Guttene storkoste seg på tur.

Jeg får tid til å tenke masse nå når jeg bare er hjemme, noen gode tanker og noen ikke fullt så bra. Jeg prøver så godt jeg kan og jage vekk de dårlige tankene selv om det ikke er alltid like lett. Da tenker jeg atter en gang på alle våre fine turer rundt omkring i verden og idag fant jeg frem bilder fra vår fantastiske tur til Mauritius i 2009. Har lyst til å vise dere noen bilder fra et paradis hvor alle religioner lever i fred og ro, alle respekterer hverandre. Mange lever i fattigdom, og de fleste lever hele familiene sammen. De bygger på husene sine etter hvert som familien vokser, de bor sammen og tar vare på hverandre.  Vi bodde på et fantastisk resort som heter Belle Mare Plage,

som også hadde to fantastiske golfbaner. Vi var der i to uker og spilte 13 runder golf, startet tidlig om morgenen og var på stranden etter lunsj.

Et utrolig vakkert hotell som lå helt i strandkanten.

Dette var en drøm som vi aldri kommer til å få oppleve igjen.

Vi var der rett før regntiden satt igang så vi fikk oppleve det en av de siste dagene. Er ikke bare på vestlandet det kan regne.

Var på en guidet tur og fikk med oss botanisk hage. 

Dette ble et blandet blogg innlegg, men av og til må jeg mimre for å få vekk andre tanker.

Håper dere får en fantastisk dag, her skinner solen om enn så lenge.

 

 

 

Min hverdag med diagnosen kognitiv svikt/alzheimer/Ber bare om noen gode år!

Hei

Lørdag og skikkelig høst vær, iallefall her på vestlandet. Men det går fint, er bare å kose seg inne og kanskje lage noe godt til min kjære kommer innom en tur ikveld. Han kommer hjem annen hver kveld og det synes både han og jeg er greit, da går tiden litt fortere. Det er jo bare litt under en time og kjøre og tidlig på morgenen er det lite  trafikk. Chakan og Caspar blir også så glad når han kommer hjem en tur. På mandag er skiftet over og han blir hjemme i 14 dager og det blir kjekt.

Vi har ganske mye program, på tirsdag skal jeg på Hagavik med kneet mitt, håper de kan gjøre noe med det så jeg slipper å ha disse grusomme smertene.

Deretter blir det helgen på Fjordslottet, noe som vi gleder oss veldig til. Vi har en grei nabo ungdom som bor her hos oss og passer guttene våre, så vi slipper å bekymre oss for de.

Nok et bilde av guttene våre, vet ikke hva jeg skulle gjort uten de.

Uken etter skal min kjære på en stor test av hjertet på Haukeland Sykehus. Så dette blir et par travle uker, men det går greit.

Som dere kanskje ser av overskriften er mitt høyeste ønske at jeg skal få noen gode år før sykdommen slår til for fullt. Om jeg er veldig optimistisk håper jeg vel at de fem neste årene skal bli noenlunde bra. Om min kjære får jobbet et par år til kan vi ha noen gode år som vi kan reise og oppleve litt mer før det er for sent.

Som dere har forstått elsker vi å reise og vi har alltid med oss golf bagene våre, det har blitt mye golf på reisene våre.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Her er fra en av våre mange turer til Thailand, "smilets land".

Det har blitt til at jeg har lest litt forskjellige blogger i det siste og er rett of slett helt sjokkert over hva folk kan skrive om. Og ikke minst hva folk følger med på, snakk om dyneløfting. Har heller aldri forstått hvordan noen kan tjene så mye penger at de kan reise rundt i hele verden og ikke gjøre noe annet. Jeg har også lagt inn noe reklame på bunnen av innleggene mine for å se om noen gidder å åpne, men jeg tror neppe jeg kommer så langt for det. Tror ikke en gang det holder til bussen herfra til Leirvik. 

Men nå blogger jeg i håp om at flere tør å være åpen om sykdommen og at jeg senere kan lese og bruke det som en dagbok.

Ønsker dere alle en god lørdag! Kos dere inne i høstværet.

 

 

Min hverdag med kognitiv svikt/Alzheimer /Helg

God kveld

Blir et lite sent innlegg fra meg idag. Har brukt et par dager til å gjøre litt i Hagen, igår startet jeg med litt maling av gjerdet, men vinden ble så sterk at det meste av malingen forsvant steder denabsolutt ikke skulle være. Men litt fikk jeg gjort før bonden ble for gale. 

Idag har jeg og guttene brukt dagen til å gå to gode turer her på øyen, etter at jeg fikk sitte på med en kjekk nabo så jeg fikk handlet litt.

Treffer stadig på nye folk når jeg går turer her på øyen og det er jo koselig å bli kjent med de som både Bor her og har hytte her.

Sist blogg jeg skrev nevnte jeg litt om konflikter blant damene som bodde i Okpo. Er helt utrolig at det skal være sånn når man bor på andre siden av kloden, at noen ikke klarer å respektere andre. Det er jo det alt handler om, alle trenger ikke like hverandre, men respektere hverandre er det minste. Og om det er noen som tror det bare gjelder damer, så tar de helt feil. Nærmeste naboen vår i Deokpo gjemte seg bak biler om han traff meg, på grunn av noe frir med damene selvsagt. Da ble jeg sjokkert, hadde bare gjort det beste jeg kunne, trodde jeg. Men det er dumt å ha egne meninger. Damer kan være uenig, men ikke bland mennene inn i det. Derfor var det veldig deilig når vi kunne reise hjem og komme oss vekk fra den driten.

 

 

 

To av mine gode  venniner, Marit og Jane på blomsterfestivalen

Men det er heldigvis en god gjeng jeg savner veldig mye og håper vi kan treffes en gang. 

Om jeg vet det jeg vet idag, hadde jeg nok allerede fått sykdommen mens vi var der nede og var nok ganske følsom. 

Nå skal jeg få starte opp i en aktivitetsgrupper her på Stord med andre unge i samme situasjon og det skal bli kjekt. Kjenner jeg har veldig bruk for å komme meg ut og treffe andre.

Håper alle har en fin fredagskveld!

Min hverdag med diagnosen kognitiv svikt/alzheimer/Bare en uke

Hei hei

Bar en uke så har min kjære fri i 2 uker og det skal bli godt. Er ganske stritt å ha et stort hus, stor hage og 2 hunder å passe på alene. Kjenner jeg ikke er helt ung lenger og ikke helt frisk, men men en får ta litt og litt.

Ser vi har litt å gripe fatt i til våren, men det er heldigvis en stund til.

Idag har jeg kantklippet plenen og det var tungt for den som klippet plenen sist hadde ikke kantklippet. (kan godt hende det var meg) Nå er jeg iallefall helt pest og skal stort sett bare slappe og lage litt mat til min kjære kommer hjem i kveldingen. Han kommer hjem hver annen kveld og ligger hjemme og det er kjekt for meg, jeg sover litt bedre da. Det går i grunnen veldig bra de andre dagene også, men jeg savner bilen. Idag når han kommer må jeg suse inn og handle litt småting. Er ikke så mye jeg hverken spiser eller drikker, men litt må vi ha. Synes ikke det er noe kjekt å spise alene, så jeg bare får i meg litt mat så jeg klarer meg. 

Neste helg skal vi På Osterøy med Nasjonalforeningen for helse, Mestringskurs for pårørende og unge demente og det skal bli kjekt. Håper bare Odd Ingar synes det blir bra å treffe andre i samme situasjon som han og kanskje får pratet om ting som han lurer på.

Vi var lovet sol idag, men den gjemmer seg ganske mye bak skyene foreløpig.

Ønsker alle en fin dag!

Min hverdag med diagnosen kognitiv svikt/alzheimer/En ny lang uke

Hei

Mandag igjen og starten på en lang uke. Ja, det blir litt lange dager når jeg alene hele dagen og Odd Ingar har bilen på jobb.

Får tid til å tenke masse, og det er jo ikke alltid like bra.

Men idag har jeg tenkt tilbake på alt som vi har opplevd siden 2011 da min kjære startet å jobbe i utlandet. Fantastiske minner som man kanskje ikke forstår før man har fått de litt på avstand. Jeg savner mine gode venninner fra tiden på Geoje, Sør Korea, man får et sterkt vennskap når en bor så langt vekke. Har hatt noen vonde opplevelser med det også, men velger å skyve det vekk og tenke gode tanker. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Middag på en av restaurantene i The Royal Selanger Golf Club hvor vi var medlemmer.

Den første perioden min mann jobbet i Sør Korea var jeg veldig aktiv i sjømannskirken i Okpo og traff utrolig mange kjekke mennesker. Da vi kom tilbake to år etter var hele den gode atmosfæren i ferd med å ødelegges. Alltid noen som må markere seg så mye at de ødelegger for mange andre dessverre. Heldigvis er det sånn at man finner de en går overens med og finner på masse fine ting. Jeg har fått svømt med delfiner, noe som jeg alltid har drømt om, selv om jeg nesten trakk meg den morgenen. Er veldig glad for at mine venninner fikk meg med.

En vanvittig følelse!

Jeg var også på jentetur til Bejing og fikk oppleve å gå på Muren, noe som jeg også alltid har drømt om. Vi var 10 jenter som var på tur fra torsdag til søndag og opplevde en hel haug.

 Drakk rosa champagne på muren!!!

Dette var bare et lite avbrekk fra meg for å skyve vekk litt vonde tanker. ( en litt dårlig dag)

Ha en fin dag fra meg! Nyt solen!

Min hverdag med diagnosen kognitiv svikt/alzheimer/Helg igjen

Hei hei

Da var det lørdag igjen, uken går fort selv om dagene blir lange. 

Jeg sover ikke så bra, men det går bra når jeg tar meg en liten hvil på ettermiddagen.  Idag blir det atter en dag foran tv skjermen, det er jo kjekt å se VM fra hjem byen min. Og disse siste to dagene kan bli skikkelig spektakulær om bare solen titter frem. Skulle nesten ønske vi bodde i Bergen igjen når jeg ser disse fantastiske bildene fra VM.

Ser ut som det regner i Øygarden foreløpig, men her på Føyno er det opplett, venter bare på solen.

Igår var guttene og jeg en tur ned til våre gode naboer Reidun og Leif, alltid like koselig å komme innom de. 

Da min kjære kom hjem igår kveld fikk vi dosert tablettene våre igjen, viktig at vi gjør det sammen så det ikke blir noe rot. Ellers synes jeg at jeg klarer meg ganske bra gjennom dagene, noen tunge dager innimellom men det har vel alle. Odd Ingar kjører hjemmefra kl 05.30 de dagene han er hjemme, så vi har bare et par timer om kvelden før han må legge seg,  Men det er godt å ha han i hus av og til selv om han bare skal jobbe 14 dager før han har 14 dager fri.

Jeg får jo en prøve på hvordan det er å bo her på Føyno uten sertifikat nå når han har bilen, og jeg føler meg ganske bundet, Jeg har heldigvis naboer som jeg får sitte på med til butikken om det er noe jeg trenger. 

Dette var bare et lite tankekors på en lørdag morgen.

Ha en fin lørdag!

Dette er antrekket vi har hayy når vi har gått på tur de siste dagene.

MIn hverdag med diagnosen kognitiv svikt/alzheimer/Hvorfor meg???

 

 

                                                       

Hei!

Rar overskrift tenker gjerne noen, men jeg har tenkt mye i det siste på hvorfor akkurat meg og hvorfor i mine beste år????

Jeg har også endret overskriften da kanskje noen vil forstå bedre hva jeg sliter med. I tillegg til at hukommelsen svikter etter hvert er det så mye mer som forsvinner. 

Jeg tenker spesielt på alle planene vi hadde lagt når vi en gang skulle gå av med pensjon. Istedenfor sitter vi nå tilbake bare med drømmene. Selvfølgelig kan vi flytte til Spania som vi ønsket vil mange si, men det har seg også sånn at min kjære vil selvfølgelig jobbe noen år til. Det var vel akkurat det jeg kunne tenkt meg også, men desverre ender jeg opp som minstepensjonist. Og ingen vet hvor jeg er i sykdommen når han en gang i fremtiden går av med pensjon.

Det er bare så forb...... urettferdig!!! Hvorfor meg som har to nydelige barnebarn som jeg elsker over alt og vil oppleve at de vokser opp og blir ungdommer??

Og ikke minst en sønn og svigerdatter som jeg er så stolt av. Og for ikke å glemme min aller kjæreste som jeg har opplevd så mye med. Han fortjener bedre, tenker jeg mange ganger.

Jeg har fortalt at jeg ikke har noen spesielle bivirkninger av plasteret som jeg har startet på, men oppdager etter hvert litt forskjellig. Jeg synes lukte sansen min er blitt helt rar, Min kjære har også reagert på dette. Vet ikke om det er plasteret eller bare meg. Dette må jeg spørre nevrologen om neste gang.

Noe annet som jeg også har tenkt mye på er at mange tror visst jeg har endret meg plutselig, da jeg stadig vekk hører; Du er jo akkuret som før, du ser jo helt lik ut, hører ikke noe på stemmen din. Det er vel kun min kjære som oppdager  sykdommen foreløpig.

Men; Det har også med at når vi er med folk som jeg føler meg trygg med, blir jeg mye tryggere og tenker ikke så mye på å si noe feil.

Dette var bare noen tanker fra meg på en skikkelig høstdag, selv om det nå ser ut som solen kommer og overtar for en stund.

Nå er det VM i sykkel som gjelder noen timer, skal bli kjekt å se de opp til Fløyen.

Ha en vidunderlig dag!

Les mer i arkivet » Februar 2018 » Januar 2018 » Desember 2017

kagjert/unge demente

58, Bergen

Jeg er en 58 år gammel jente fra Bergen som bor på Stord med min mann og mine 2 skjønne hunder Chakan og Caspar. 2 november 2016 stoppet livet mitt opp da jeg fikk diagnosen Kognitiv svikt/Alzheimer. I et par måneder var både min mann og meg i sjokk, og var ganske apatisk. Nå har vi fått noen måneder å fordøye det på og hverdagen har startet på nytt. Jeg håper å holde meg frisk i lang tid, men desverre kan ingen gi meg noe tid før det bryter ut for fullt. Vil med denne bloggen forsøke å skrive litt om hvordan hverdagen min er nå og hvordan den blir fremover.

Kategorier