hits

MIn hverdag med diagnosen kognitiv svikt/Alzheimer/ Trist sak som dukker opp fra min barndom

Hei

Ja, som overskriften sier vil jeg fortelle noe fra min barndom som gjør meg veldig trist.

Min farmor Anna Gjertsen, født Nilsen var født 17.11.1907 i Samnanger.  

Jeg kom over papirene hennes når jeg ryddet litt i papirene etter mine foreldre. 

Min farmor og farfar hadde tre barn, min onkel som eldste og eneste gjenlevende, min far og min tante. Da de ble skilt flyttet min farmor til sin søster Ellen i en liten kjellerleilighet på Åstveit. Jeg husker "tante Ellen og Onkel Magnus" hadde en fantastisk eiendom som vi unger elsket å leke i.  Farmor hadde laget alltid mye god mat og gode kaker. Jeg husker hun hadde en koselig spilledåse som spilte herlig musikk.

Etter skilsmissen som den gang var tabu, ble min kjære farmor dessverre "gjemt" bort. Det er så trist å tenke på alle de gangene vi feiret noe og farmor aldri fikk være med. Det var alltid bestefar (farfar) som ble prioritert, selv om han giftet seg med husholdersken i ettertid.  Farmor fikk aldri være med i dåp, gebursdager, jul og konfirmasjoner måtte vi alltid ha farmor på besøk enten i forkant eller etter selve dagen. Jeg gråter når jeg tenker på hvor vondt dette må ha vært for henne, rett og slett helt for j.......

Jeg vet at hun fant kjærligheten en gang til, under krigen men dessverre døde denne soldaten under krigen. Som historien har fortalt så mange ganger før fant hun dessverre kjærligheten på "feil" side under krigen og dette var vel også mye av grunnen til at hun ble gjemt vekk.  Det er bare så grusomt trist å tenke på.

Håper at alle idag er så opplyst at ingen gjør samme feilen som ble gjort den gang. Alle barn har bruk for sine besteforeldre, og alle besteforeldre har behov for å treffe sine barnebarn. Ikke straff neste generasjon med noe som er gjort lenge før de ble født.

Dette var dagen alvorsord. Mange minner kommer tilbake til meg nå, både gode og vonde og det er godt å få skrevet noe ned.

Håper alle får en fin dag, selv om været ikke er det aller beste.

Tar med et solskinns bilde så vi kan glede oss til solen snur.

 

 

Min hverdag med diagnosen kognitiv svikt/Alzheimer/ Helg igjen

Hei hei

Dette har vært en tøff periode, og mye funderinger på om jeg orker å bruke mer energi på bloggen. Er kommet frem til at jeg skal fortsette, men ikke presse meg til å skrive uansett hvor sjelden det blir.

Uken startet bra med fint vær, og jeg fikk gått litt tur med Chakan og Casper. Det blir dessverre ikke lange turer, da Chakan sliter med en for som vi skal til Haugesund å få sjekket på mandag. Håper inderlig det ikke er noe galt, Chakan har vært med oss på så mye gjennom sitt korte liv og han er en skikkelig godgutt.

 

På tirsdag var jeg på Hamna Kontaktsenter. Et fantastisk tilbud til alle, og man treffer masse flotte mennesker. Siden vi ikke har bodd så lenge her på Stord har vi ikke fått noe kontakt nett og dette var utrolig flott måte å bli kjent med andre på. Jeg var også en tur på torsdag, så dette skal jeg fortsette med. Her bakes det, her strikkes det og alt man kan tenke seg. Akkurat nå forberedes det til Åpen dag 2. desember med julekaker, masse flott strikk og andre ting. Er ikke så flink til noe av dette, men kanskje jeg kan bidra med en kake. 

Igår var min kjære på høring i kommunehuset angående helse budsjettet. Han hadde et innlegg om demens og oppfølging av unge demente som han brenner for. Dessverre synes han det var synd at ikke noen fra Stord Fitjar Demens forening var tilstede på dette, da dette er viktige midler som kommunene kan søke om.

Skal legge innlegget hans inn på Unge dement sin face book side, så de som er interessert kan lese. 

Idag er det skikkelig innevær og da er det godt å mimre litt om varmere land, så jeg legger ved noen bilder fra vårt år i Kuala Lumpur.

Byvandring for å bli kjent i vår nye hjemby for et år.

Vi flyttet i midten av november og juledekorasjonene var på plass i alle kjøpesentre.

En kunne gå i dagevis og bare kikke på alle de fine dekorasjonene.

Med dett bildet fra Kuala Lumpur ønsker jeg alle en fin helg!

 

MIn hverdag med diagnosen kognitiv svikt/Alzheimer/ Tirsdag allerede

Hei hei

Tirsdag allerede og vi er snart i midten av november. Det er  bare en liten  måned igjen til jul er det også, og så går vi heldigvis mot lysere tider igjen. 

Igår startet dagen med blå himmel, så Guttene og jeg fikk oss en god tur men min kjære ordnet opp i andre ting. Heldigvis fikk jeg tatt meg en tur tidlig, litt senere fikk jeg en intens hodepine og måtte bare krype under dyna. Merker at det ikke skal så mye til før jeg må kapitulere og legge meg, men legen var enig i at jeg måtte bare hvile når jeg ikke var i form.

Jeg synes det er slitsomt nå når Odd Ingar ikke er i form, men det er vel naturlig at han måtte får en reaksjon etter alt som har skjedd dette året. Idag har han heldigvis startet opp med prosjektet vi har med å få laget et bad i andre etasje. Han har ryddet ut alt som var der inne, så nå skal han gjøre ferdig isoleringen og banke litt. Han får ta det han orker, så får han hvile innimellom.

Jeg sitter mye og mimrer i gamle bilder og ser at det er helt utrolig hva vi har opplevd de siste årene. Det tar alltid litt tid å fordøye, og nå har jeg god tid og ikke minst lyst til å minnes.

Legger ved litt bilder fra Guam, en amerikansk øy i Stillehavet som det har vært mye om i nyheten i det siste. Vi var her en uke i februar 2012, en fantastisk

opplevelse.

                           

                        Vi bodde på Hotel Sheraton og ar veldig fornøyd med det. Deilig å være på amerikansk jord med herlig shopping og god mat.

                           

                           Dette er et eldorado for surfere og dykking.

                           

                           Det er to store militær baser på øya, og masse minnesmerker. Vi leide bil en dag og var rundt og så på litt forskjellig.

Det var dagens mimring her fra meg.

Ønsker dere en fin tirsdag!

Min hverdag med diagnosen kognitiv svikt/Alzheimer/ Atter en helg

Hei hei

Så var det helg igjen og innevær, jammen godt at jeg kan vaske huset.

Leste bloggen til Atle Lundhaug (suttong) idag og forstår veldig godt hva han skriver om. Jeg har skrevet om det før men skriver det igjen. 

Alzheimer er en ensom sykdom, både for oss som er rammet og pårørende. Merkelig at det er så mange som tror at det kan være smittsomt, iallefall virker det sånn. Folk trekker seg mer og mer vekk, det er bare så trist. Det er altså ikke smittsomt og man kan heller ikke se på noen at de har sykdommen. 

Av og til tenker jeg at jeg kanskje aldri skulle ha fortalt noen at jeg har fått diagnosen, det hadde gjort det enklere for de såkalte vennen jeg hadde før. Men jeg tror ikke det hadde gjort det noe lettere for hverken meg eller Min kjære. Vi var begge enig om å gjøre dette offentlig da alzheimer trenger ansikter, hadde bare håpet at flere kunne stå frem. Det er ikke noe å skamme seg over, men dessverre er det en sykdom som det ikke finnes noe kur for ennå. 

Så et innlegg igår fra en som har down syndrom. Han hadde en fantastisk innstilling om at det var ikke den sykdommen som han var født med som tok livet av han. Det har seg nemlig sånn at de fleste som er født med down syndrom ender opp med alzheimer, og det er det de dør av. Han hadde en appel om at han håpet at de snart fant en kur for alzheimer. Jeg kopierte denne og la det inn på siden til unge demente om noen er interessert i å høre det.

Det var dagens sukk fra meg.

Må ha med litt bilder og idag et par bilder fra Bali, hvor vi var en helg når vi bodde i Kuala Lumpur.

Masse kjekt å kjøpe alle steder. 

Ønsker alle en fin helg!

Min hverdag med diagnosen kognitiv svikt/Alzheimer/ Et år er gått

Hei hei

Nå er vi allerede 2 november og et år er gått siden jeg fikk diagnosen. Mye har skjedd dette året, men heldigvis har vi landet sånn noenlunde greit etter et år. Det har vært et tøft år, men jeg synes igrunnen vi har klart å tilpasse oss ganske bra. Nå får bare livet gå sin gang, det meste skal være ordnet så da er det ikke så mye å gjøre med det. Har jo sett at det er mange som er rammet mye verre enn meg på kort tid, så jeg er veldig glad for at jeg  fikk vite det tidlig og kan være godt forberedt på det som kommer litt etter litt.

Nå etter et år har min kjære fått seg en liten knekk, men vi håper han kommer seg greit opp igjen. Det har vært et tøft år for han også, og han måtte jo liksom være den sterke i denne prossesen.

Litt mimring i bilder idag også, fra Kuala Lumpur og en fantastisk utstilling utenfor Pavillion.

Her er en del av utstillingen, utrolig flott.

Her er Odd Ingar foran Malaysia sine bamser.

Finner stadig bilder med herlige minner  som jeg deler litt etter litt.

Ha en fin dag og nyt det fine høstværet!

Min hverdag med diagnosen kognitiv svikt/Alzheimer

God kveld

Har hatt en liten mimrestund foran pc en og har funnet så mange fine bilder. MÅ bare dele noen med dere.

Begynner med litt fra vår fantastiske tur til Jamaica i 2011. Bortsett fra at vi giftet oss der, fikk vi sett og opplevd vanvittig mye. Detter er en drømme destinasjon for de som ønsker å oppleve noe annerledes.

Hotellet var helt unikt, fantastisk service, all inclusiv, 9 forskjellige restauranter, transport til golfbanen, liten spasertur til Ocho Rios.

Litt av basseng området

En av strendene som hørte til hotellet

En av 9 restauranter på anlegget og vår favoritt, mat og service var helt fantastisk.

Deilig utsikt fra rommet.

Fra disse båtene solgte de alt som turister kunne være interessert i.

En liten familie restaurant langs veien.

Et av disse palassene her oppe i åsen har Mick Jagger et av sine feriehus.

Et lite lokalt senter, midt i siestaen.

Siste  kvelden, vår fantastiske kelner og restaurantsjefen som ordnet mange fine kvelder for oss med god mat og drikke.

Siste kvelden laget kjøkkensjefen hummer innbakt i svin til oss, og Odd Ingar var storfornøyd.

Klar for avreise fra denne fantastiske øyen og alle våre opplevelser og ikke minst gode venner. Minnene vil vi ha i våre hjerter for evig.

Ha en fin kveld!

 

Min hverdag med diagnosen kognitiv svikt/Azheimer/Ny uke igejn

Hei hei

Ja, så er vi allerede en ny uke. Jeg har vært på trening to ganger forrige, tirsdag var jeg på yoga og onsdag var jeg på dim og tøy. Torsdag hadde jeg litt problemer med å bevege meg, hadde noen muskler som jeg ikke var klar over. Det var knalltøff trening, men er nok veldig godt for kroppen tenker jeg.

idag har jeg også startet dagen med trening. Der traff jeg et veldig koselig par, hun kjente meg igjen fra bloggen min. Det var utrolig koselig å snakke med noen i samme situasjon. Nå håper jeg at Odd Ingar også vil trene sammen med meg, da kan vi trene sirkeltrening.

Tenker jeg skal fortsette med dette nå i vinter, det er god balansetrening og godt for kropp og sjel. Mange koselige mennesker var der også. Er helt imponert over hvor sprek mange er, det kan jo hende jeg blir det etter noen ganger også.

Tenker også på at det er under to måneder til jul, men for oss blir det som en vanlig dag med god mat. Vi har siden mine foreldre døde feiret jul for oss selv, bortsett fra ifjor da vi var invitert til å spise middag hos naboene. Jeg har igrunnen ikke tenkt så mye på det før, men det er klart at når vi har barn og barnebarn begge to er det jo kanskje litt rart at vi to gamle skal være alene i julen. Men klart at de unge har jo så mye med sine egne og jobber å gjøre at jeg forstår jo det også. Vi får bare gjøre det beste ut av det med våre to gutter, Chakan og Casper.

Casper og jeg når vi pyntet til jul ifjor.

Jeg liker godt førjulstiden, med pynting og baking, det er bare så koselig.

I 2011 og 2012 feiret vi jul i Thailand da vi bodde i Kuala Lumpur ene året og Geoje, Sør Korea .Vi hadde noen fantastiske uker med golf spilling og late dager på stranden. Litt annerledes julefeiring, men utrolig kjekt.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Litt nylaget pannekaker kjøpt fra en vogn er jo litt julekos det og.

Savner livet  i varmen, det er lenge siden vi har vært i varme strøk nå. Heldigvis har vi tusenvis med bilder og masse gode minner.

Ønsker dere lalle en god uke!

 

Min hverdag med diagnosen kognitiv svikt/Azheimer/Et hjertesukk på en søndagskveld

God kveld i stuen!

Fikk det over meg at det var noe jeg ville skrive om og da MÅ jeg gjøre det med en gang. Imorgen kan det være vekke.

LØGN!! Det verste jeg vet er løgn, det finnes ikke noe verre. Noen tror visst at det er bedre å lyge enn å fortelle sannheten. Det er mye bedre å fortelle sannheten med en gang, for sannheten kommer for en dag uansett. Det har jeg erfart selv om det er ennå er ting som jeg håper sannheten kommer frem. Er ikke sikkert jeg får oppleve det, men de menneskene det gjelder må jo leve med løgnen resten av livet og det må jo være grusomt. 

Om noen tror at det hjelper med en liten løgn til meg nå fordi jeg er syk, så tar de feil. Det bare sårer og gjør min situasjon hundre ganger verre. Tankespinn hver natt, det er resultatet.

Dette var bare noen tanker fra en som har fått nok løgner opp gjennom tiden.

Imorgen starter jeg med trening og det gleder jeg meg til.

Her er et solskinnsbilde av meg og min aller kjæreste .

Ha en fin kveld videre.

(function(){ var d = document, wid = 'tt-' + parseInt(Math.random() * 9999999).toString(16), se = d.getElementsByTagName('script'), se_f = se[0], se_l = se[se.length - 1], tt = d.createElement('script'), w = d.createElement('div'); w.id = wid; se_l.parentNode.insertBefore(w, se_l); tt.type = 'text/javascript', tt.async = true, tt.src = 'http://ti.tradetracker.net/?c=15935&m=920784&a=288244&r=&t=js&wid=' + wid; se_f.parentNode.insertBefore(tt, se_f);

Min hverdag med diagnosen kognitiv svikt/Azheimer/Tunge høstdager

Hei hei

Lenge siden jeg har vært inne her og skrevet. Noen ganger virker det så meningsløst å bare skrive for å skrive.

Nå er det atter en helg og Odd Ingar går nattevakt så det blir lange dager, Heldigvis kommer han som regel hjem og sover på dagen, så da har vi et par timer på ettermiddagen hvor vi spiser middag og får pratet litt.

Jeg var og prøvde et par dager på dagtilbud som kommunen driver. Jeg har funnet ut at dette ikke er noe for meg foreløpig, er nok for frisk. 

Dessuten står det i demensplanen 2020 fra regjeringen at alle skal bli tilbudt et dagtilbud som passer til der som du er i sykdomsforløpet. Detter jo bare tull. Dette tilbudet koster kr. 100,- pr gang, det vil si kr.200,- pr uke. Da kan vi bli hentet ( noe som ikke er aktuelt for meg da jeg kjører selv), spiser litt og går på tur. Ellers er det også sånn at vi skal hjelpe til å rake i museumsparken og hjelpe til ved arrangementer ved museumet. Og det skal man altså betale for!!!. Hvilket land bor vi i egentlig? 

Da har jeg heller bestemt meg for å begynne med yoga, noe som er mye billigere, samt det blir mer sosialt for meg. Det er jo en kjensgjerning at vi son uføretrygdet taper masse penger, så det som raskt kunne bli kr. 800,- gjennom tilbudet i kommunen kan jeg heller gjøre selv med å melde meg inn på et treningssenter til kr. 400,- pr. måned.

Idag har jeg mimret litt fra turen vår til Tunisia våren 2009. Et land det er greit å ha opplevd, men vi kommer nok aldri til å reise tilbake dit.  Vi reiste for å spille golf,men første uken hadde vi så dårlig vær at vi måtte ut å kjøpe varme klær. Heldigvis fikk vi fint vær siste uken og spilt en del golf.

Dette bildet er fra siste middagen vår og vi var vel egentlig veldig klar for å reise hjem.

Det øverste bildet var fra en tur hvor vi var innom en fabrikk som laget tepper, de jaget oss ut når de fosrtod at vi ikke kom til å kjøpe noe.

Håper alle får en fin dag i høstværet! Kos dere inne.

 

 

Min hverdag med diagnosen kognitiv svikt/Azheimer/Atter en helg

Hei

Søndag formiddag og det er klart at høsten er kommet til vestlandet. Masse vind og regn, skikkelig innevær.

Heldigvis fikk vi en fin dag igår, og da var vi en tur i skogen. Odd Ingar hadde med sag og øks, da jeg var på jakt etter en fin rot som jeg skal lage juledekorasjon av. Vi fant en, men han hadde et svære strev med å få den løs. Nå er den kommet i hus og ligger på tørk etter han har fjernet all barken. 

Det er aldeles nydelig å gå i skogen på denne tiden av året, et vell av farger alle veier.

Uken ellers har stort sett gått i sykdom. Jeg fikk meg et par dager med skikkelig vondt i alle ledd, så det ble paracet og inder dyna. Nå er vi på rett vei, og det er herlig.

Vi har begge to hatt mye tanker etter helgen på Osterøy, men vi får la dagene gå så får vi ta ting etter hvert. Det er vel konklusjonen vår.

Nå er det også bare et par dager til Odd Ingar starter opp med neste skift på 14 dager, da skal han gå natt. Han har bestemt seg for å komme hjem hver morgen og sove her hjemme. Det er jeg glad for, da har jeg bil hele dagen og står litt friere.

Idag er det raspeballer, pinnekjøtt og kålrabistappe på menyen, og det dufter pinnekjøtt i hele huset. Nam nam........

Håper alle har en fin søndag uansett vær.

Bilde fra vår skogstur igår.

 

 

Min hverdag med diagnosen kognitiv svikt/alzheimer/Tanker etter helgen

Hei hei!

I dagen er det litt dagen derpå. I helgen var vi på kurs på Fjordslottet Hotel på Osterøy. Dette var et kurs arrangert av Nasjonalforeningen for folkehelse. Tema mestring av Demens. Det var både for de som var rammet av Alzheimer og pårørende.

Vi hadde noe felles orientering og turer ute, men det som var det viktige var de samtale gruppene vi hadde hvor pårørende var sammen og diskuterte ulike opplevelser de har hatt samt hvordan en reagerte.



Våre kursledere var helt fantastiske, og de fikk fram alt av ting vi lurte på. Bare det å møte de andre som var rammet av samme sykdom som meg var ganske sterkt. Jeg vet min mann hadde stort utbytte av samtaleterapien. Her hadde de med en Psykolog spesialist som virkelig satte fokus på de rette tingene. Etter den negative erfaringen han hadde med samme typen person i Haugesund var dette en god opplevelse.

Det var ikke bare undervisning og diskusjoner, det var mye sang og musikk, kurslederen var en vidunderlig musikk terapeut fra Olaviken.

Her er alltid like smilende Solgunn, var kursleder.

Jeg har fått lov til å legge ved noen bilder her, men vil selvsagt være forsiktig, de som deltok på dette kurset var vanlige mennesker som deg og meg og jeg vil så absolutt ha respekt for at ikke alle vil utbrodere sitt liv på min side. Det var så utrolig kjekt å se hvordan folk åpner seg opp i slike fora og hvordan de etter kort tid viser fortrolighet med andre i samme situasjon.

Men etter en slik helg er det mange inntrykk som skal fordøyes.  Samtidig som det kan være vanskelig å sette ord på alt sammen. Noe brenner seg fast og andre ting trenger en litt tid for å fordøye.

Jeg ser virkelig fram til neste samling til våren da får vi treffe de samme hyggelige menneskene igjen. Selv om halvparten av oss var syke, så fikk vi et godt samhold.

Men klart en ville aldri fått den åpenheten og samholdet uten den påvirkning våre kursledere hadde på oss. De har jo gjennomført flere kurs og viste godt hvordan de skulle få folk til å gi av seg selv til felleskapets beste.

Her er Kari, sykepleier Olaviken avd, Haraldsplass, nå frivillig.

Ingvild til høyre som arbeider i Nasjonalforeningen for folkehelsen og har arranger alt.

Dagene ble ikke lange, og vi spiste jo mer på disse tre dagene enn en gjør på ei normal uke. Kokken på Fjordslottet gjorde en flott jobb. Han kunne jo ikke vite at jeg ikke liker fisk, men min mann tok da to porsjoner. I sin helhet var det utrolig kjekt å være på hotellet igjen. Som jeg har nevnt i et tidligere innlegg så har jeg og min mann tilbrakt mye tid der for å hjelpe min sønn som eier det med å sette ting i orden.

Tusen takk for en fantastisk helg til arrangør, kursledere, frivillige og ikke minst kursdeltagere. Tusen takk for god service, nydelig mat og varm velkomst til Osterøy.

Håper vi sees snart igjen!

Min hverdag med diagnosen kognitiv svikt/alzheimer/Ny onsdag allerede!

God morgen!

Høsten er kommet for fullt, og ikke bare på vestlandet. Idag er det heldigvis ikke den fæle vinden det har vært noen dager, men det er jo meldt så den kommer nok i løpet av dagen. 

Her er litt av bakhagen på Fjordslottet Hotel som vi skal til på fredag.

Igår var vi en tur på Kysthospitalet Hagavik med kneet mitt som jeg har slitt med i mange år. Jeg har vært på Stord Sykehus et par ganger hvor de har sagt at løsningen bare var kne protese, men at jeg var for ung foreløpig. Det sies at protesen bare har virkning i ti år og dermed ville de vente lengst mulig for å slippe å skifte den. Jeg synes jo at om jeg trengte å skifte kneleddet måtte jeg få gjøre det mens jeg ennå er frisk, derfor fikk jeg en second opinion  på Hagavik.

Da jeg kom dit tok de nye røngten bilder og jeg kom inn til en meget hyggelig lege. Hun sa at det ikke var behov for noe operasjon i kneet da jeg hadde meget skranglete kneledd. Det eneste som kunne hjelpe meg var fysioterapi. Hun tok også  røngten bilde av hoftene i tilfelle det var neo der. Heldigvis var det ikke det. 

Tank at jeg har gått i mange år og slitt med store smerter i kneet og ingen har funnet dette ut før. Helt fantastisk!! Jeg har også prøvd å få en sprøyte som kunne hjelpe og som kostet meg kr. 1000,- da det ikke gikk på egen andel. Hvorfor kan ikke legene av og til konferere med kollegaer andre steder istedenfor å synse?

Men dette skriver vel seg også opp i en rekke av feil vurderinger ved norske sykehus.  Alt dette kommer nok av en meget mislykket operasjon av ryggen i 2009 som jeg selv finansierte da jeg ville komme fort tilbake i jobb. Sånn er livet, man kan ikke få alt tydeligvis, ikke en gang for penger.

Vi var kjempesliten etter gårsdagen da vi måtte avgårde kl. 07.00 for å komme tidsnok. 

Her er Toby, vår trofaste venn fra tiden vi jobbet med hagen på Fjordslottet.

Men men, ny dag , nye gevinster. Vi står på med krum hals. Dessverre har Odd Ingar fått influensa og det passer dårlig da vi skal reise til Osterøy på fredag morgen og det har vi virkelig sett frem mot. Nå har jeg sendt han til køys, så får jeg begynne å vaske klær og hus, vi skal jo en boende her i helgen for å passe guttene våre.

Imorgen skal jeg starte opp med et dagtilbud her på Stord, og det gleder jeg meg til. Det er to dager i uken, så det skal bli godt å engasjere seg i noe.

Skal nok skrive litt mer fornuftig etter helgen og Mestringskurset på Fjordslottet Hotel.

Her er nok et bilde fra rekreasjons område på Fjordslottet. Dette hadde min kjære og jeg mye glede av å lage til i 2009.

Håper alle får en fin dag inne eller ute!

Min hverdag med diagnosen kognitiv svikt/alzheimer/Ny uke!

God morgen

Først må jeg bare si tusen takk til dere som "gidder" å lese bloggen min, er jo ikke alltid like oppmuntrende. Men for meg er det en god hjelp.

Leser på nyhetene at det har vært et forferdelig vær inatt, jeg hørte riktig nok at det blåste godt men ikke at det var så galt.

Min kjære kom hjem en tur igår kveld også, og idag er det siste dag i denne perioden. Jeg fikk melding om at han hadde truffet noen trær som lå over veien og at han måtte kjøre en annen vei da den han pleier å kjøre var stengt. Gleder meg til han skal ha 14 dager fri nå.

Det har blitt lite søvn på meg inatt, hadde fryktelig vondt i kneet mitt. Anita, naboen min spurte om jeg og guttene ville være med på tur igår. Det var en herlig tur og vi storkoste oss både hundene og vi. Men det ble nok litt langt for kneet mitt, det fikk jeg straff for inatt. Vi var utrolig heldig når vi var på tur, det var herlig vær med solen som skinte, men da vi parkerte hjemme så vi at regnet var på vei. Jeg føler meg så heldig som har så greie naboer. Takk til Anita som tenkte på meg og ba meg med.

Guttene storkoste seg på tur.

Jeg får tid til å tenke masse nå når jeg bare er hjemme, noen gode tanker og noen ikke fullt så bra. Jeg prøver så godt jeg kan og jage vekk de dårlige tankene selv om det ikke er alltid like lett. Da tenker jeg atter en gang på alle våre fine turer rundt omkring i verden og idag fant jeg frem bilder fra vår fantastiske tur til Mauritius i 2009. Har lyst til å vise dere noen bilder fra et paradis hvor alle religioner lever i fred og ro, alle respekterer hverandre. Mange lever i fattigdom, og de fleste lever hele familiene sammen. De bygger på husene sine etter hvert som familien vokser, de bor sammen og tar vare på hverandre.  Vi bodde på et fantastisk resort som heter Belle Mare Plage,

som også hadde to fantastiske golfbaner. Vi var der i to uker og spilte 13 runder golf, startet tidlig om morgenen og var på stranden etter lunsj.

Et utrolig vakkert hotell som lå helt i strandkanten.

Dette var en drøm som vi aldri kommer til å få oppleve igjen.

Vi var der rett før regntiden satt igang så vi fikk oppleve det en av de siste dagene. Er ikke bare på vestlandet det kan regne.

Var på en guidet tur og fikk med oss botanisk hage. 

Dette ble et blandet blogg innlegg, men av og til må jeg mimre for å få vekk andre tanker.

Håper dere får en fantastisk dag, her skinner solen om enn så lenge.

 

 

 

Min hverdag med diagnosen kognitiv svikt/alzheimer/Ber bare om noen gode år!

Hei

Lørdag og skikkelig høst vær, iallefall her på vestlandet. Men det går fint, er bare å kose seg inne og kanskje lage noe godt til min kjære kommer innom en tur ikveld. Han kommer hjem annen hver kveld og det synes både han og jeg er greit, da går tiden litt fortere. Det er jo bare litt under en time og kjøre og tidlig på morgenen er det lite  trafikk. Chakan og Caspar blir også så glad når han kommer hjem en tur. På mandag er skiftet over og han blir hjemme i 14 dager og det blir kjekt.

Vi har ganske mye program, på tirsdag skal jeg på Hagavik med kneet mitt, håper de kan gjøre noe med det så jeg slipper å ha disse grusomme smertene.

Deretter blir det helgen på Fjordslottet, noe som vi gleder oss veldig til. Vi har en grei nabo ungdom som bor her hos oss og passer guttene våre, så vi slipper å bekymre oss for de.

Nok et bilde av guttene våre, vet ikke hva jeg skulle gjort uten de.

Uken etter skal min kjære på en stor test av hjertet på Haukeland Sykehus. Så dette blir et par travle uker, men det går greit.

Som dere kanskje ser av overskriften er mitt høyeste ønske at jeg skal få noen gode år før sykdommen slår til for fullt. Om jeg er veldig optimistisk håper jeg vel at de fem neste årene skal bli noenlunde bra. Om min kjære får jobbet et par år til kan vi ha noen gode år som vi kan reise og oppleve litt mer før det er for sent.

Som dere har forstått elsker vi å reise og vi har alltid med oss golf bagene våre, det har blitt mye golf på reisene våre.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Her er fra en av våre mange turer til Thailand, "smilets land".

Det har blitt til at jeg har lest litt forskjellige blogger i det siste og er rett of slett helt sjokkert over hva folk kan skrive om. Og ikke minst hva folk følger med på, snakk om dyneløfting. Har heller aldri forstått hvordan noen kan tjene så mye penger at de kan reise rundt i hele verden og ikke gjøre noe annet. Jeg har også lagt inn noe reklame på bunnen av innleggene mine for å se om noen gidder å åpne, men jeg tror neppe jeg kommer så langt for det. Tror ikke en gang det holder til bussen herfra til Leirvik. 

Men nå blogger jeg i håp om at flere tør å være åpen om sykdommen og at jeg senere kan lese og bruke det som en dagbok.

Ønsker dere alle en god lørdag! Kos dere inne i høstværet.

 

 

Min hverdag med kognitiv svikt/Alzheimer /Helg

God kveld

Blir et lite sent innlegg fra meg idag. Har brukt et par dager til å gjøre litt i Hagen, igår startet jeg med litt maling av gjerdet, men vinden ble så sterk at det meste av malingen forsvant steder denabsolutt ikke skulle være. Men litt fikk jeg gjort før bonden ble for gale. 

Idag har jeg og guttene brukt dagen til å gå to gode turer her på øyen, etter at jeg fikk sitte på med en kjekk nabo så jeg fikk handlet litt.

Treffer stadig på nye folk når jeg går turer her på øyen og det er jo koselig å bli kjent med de som både Bor her og har hytte her.

Sist blogg jeg skrev nevnte jeg litt om konflikter blant damene som bodde i Okpo. Er helt utrolig at det skal være sånn når man bor på andre siden av kloden, at noen ikke klarer å respektere andre. Det er jo det alt handler om, alle trenger ikke like hverandre, men respektere hverandre er det minste. Og om det er noen som tror det bare gjelder damer, så tar de helt feil. Nærmeste naboen vår i Deokpo gjemte seg bak biler om han traff meg, på grunn av noe frir med damene selvsagt. Da ble jeg sjokkert, hadde bare gjort det beste jeg kunne, trodde jeg. Men det er dumt å ha egne meninger. Damer kan være uenig, men ikke bland mennene inn i det. Derfor var det veldig deilig når vi kunne reise hjem og komme oss vekk fra den driten.

 

 

 

To av mine gode  venniner, Marit og Jane på blomsterfestivalen

Men det er heldigvis en god gjeng jeg savner veldig mye og håper vi kan treffes en gang. 

Om jeg vet det jeg vet idag, hadde jeg nok allerede fått sykdommen mens vi var der nede og var nok ganske følsom. 

Nå skal jeg få starte opp i en aktivitetsgrupper her på Stord med andre unge i samme situasjon og det skal bli kjekt. Kjenner jeg har veldig bruk for å komme meg ut og treffe andre.

Håper alle har en fin fredagskveld!

Min hverdag med diagnosen kognitiv svikt/alzheimer/Bare en uke

Hei hei

Bar en uke så har min kjære fri i 2 uker og det skal bli godt. Er ganske stritt å ha et stort hus, stor hage og 2 hunder å passe på alene. Kjenner jeg ikke er helt ung lenger og ikke helt frisk, men men en får ta litt og litt.

Ser vi har litt å gripe fatt i til våren, men det er heldigvis en stund til.

Idag har jeg kantklippet plenen og det var tungt for den som klippet plenen sist hadde ikke kantklippet. (kan godt hende det var meg) Nå er jeg iallefall helt pest og skal stort sett bare slappe og lage litt mat til min kjære kommer hjem i kveldingen. Han kommer hjem hver annen kveld og ligger hjemme og det er kjekt for meg, jeg sover litt bedre da. Det går i grunnen veldig bra de andre dagene også, men jeg savner bilen. Idag når han kommer må jeg suse inn og handle litt småting. Er ikke så mye jeg hverken spiser eller drikker, men litt må vi ha. Synes ikke det er noe kjekt å spise alene, så jeg bare får i meg litt mat så jeg klarer meg. 

Neste helg skal vi På Osterøy med Nasjonalforeningen for helse, Mestringskurs for pårørende og unge demente og det skal bli kjekt. Håper bare Odd Ingar synes det blir bra å treffe andre i samme situasjon som han og kanskje får pratet om ting som han lurer på.

Vi var lovet sol idag, men den gjemmer seg ganske mye bak skyene foreløpig.

Ønsker alle en fin dag!

Min hverdag med diagnosen kognitiv svikt/alzheimer/En ny lang uke

Hei

Mandag igjen og starten på en lang uke. Ja, det blir litt lange dager når jeg alene hele dagen og Odd Ingar har bilen på jobb.

Får tid til å tenke masse, og det er jo ikke alltid like bra.

Men idag har jeg tenkt tilbake på alt som vi har opplevd siden 2011 da min kjære startet å jobbe i utlandet. Fantastiske minner som man kanskje ikke forstår før man har fått de litt på avstand. Jeg savner mine gode venninner fra tiden på Geoje, Sør Korea, man får et sterkt vennskap når en bor så langt vekke. Har hatt noen vonde opplevelser med det også, men velger å skyve det vekk og tenke gode tanker. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Middag på en av restaurantene i The Royal Selanger Golf Club hvor vi var medlemmer.

Den første perioden min mann jobbet i Sør Korea var jeg veldig aktiv i sjømannskirken i Okpo og traff utrolig mange kjekke mennesker. Da vi kom tilbake to år etter var hele den gode atmosfæren i ferd med å ødelegges. Alltid noen som må markere seg så mye at de ødelegger for mange andre dessverre. Heldigvis er det sånn at man finner de en går overens med og finner på masse fine ting. Jeg har fått svømt med delfiner, noe som jeg alltid har drømt om, selv om jeg nesten trakk meg den morgenen. Er veldig glad for at mine venninner fikk meg med.

En vanvittig følelse!

Jeg var også på jentetur til Bejing og fikk oppleve å gå på Muren, noe som jeg også alltid har drømt om. Vi var 10 jenter som var på tur fra torsdag til søndag og opplevde en hel haug.

 Drakk rosa champagne på muren!!!

Dette var bare et lite avbrekk fra meg for å skyve vekk litt vonde tanker. ( en litt dårlig dag)

Ha en fin dag fra meg! Nyt solen!

Min hverdag med diagnosen kognitiv svikt/alzheimer/Helg igjen

Hei hei

Da var det lørdag igjen, uken går fort selv om dagene blir lange. 

Jeg sover ikke så bra, men det går bra når jeg tar meg en liten hvil på ettermiddagen.  Idag blir det atter en dag foran tv skjermen, det er jo kjekt å se VM fra hjem byen min. Og disse siste to dagene kan bli skikkelig spektakulær om bare solen titter frem. Skulle nesten ønske vi bodde i Bergen igjen når jeg ser disse fantastiske bildene fra VM.

Ser ut som det regner i Øygarden foreløpig, men her på Føyno er det opplett, venter bare på solen.

Igår var guttene og jeg en tur ned til våre gode naboer Reidun og Leif, alltid like koselig å komme innom de. 

Da min kjære kom hjem igår kveld fikk vi dosert tablettene våre igjen, viktig at vi gjør det sammen så det ikke blir noe rot. Ellers synes jeg at jeg klarer meg ganske bra gjennom dagene, noen tunge dager innimellom men det har vel alle. Odd Ingar kjører hjemmefra kl 05.30 de dagene han er hjemme, så vi har bare et par timer om kvelden før han må legge seg,  Men det er godt å ha han i hus av og til selv om han bare skal jobbe 14 dager før han har 14 dager fri.

Jeg får jo en prøve på hvordan det er å bo her på Føyno uten sertifikat nå når han har bilen, og jeg føler meg ganske bundet, Jeg har heldigvis naboer som jeg får sitte på med til butikken om det er noe jeg trenger. 

Dette var bare et lite tankekors på en lørdag morgen.

Ha en fin lørdag!

Dette er antrekket vi har hayy når vi har gått på tur de siste dagene.

MIn hverdag med diagnosen kognitiv svikt/alzheimer/Hvorfor meg???

 

 

                                                       

Hei!

Rar overskrift tenker gjerne noen, men jeg har tenkt mye i det siste på hvorfor akkurat meg og hvorfor i mine beste år????

Jeg har også endret overskriften da kanskje noen vil forstå bedre hva jeg sliter med. I tillegg til at hukommelsen svikter etter hvert er det så mye mer som forsvinner. 

Jeg tenker spesielt på alle planene vi hadde lagt når vi en gang skulle gå av med pensjon. Istedenfor sitter vi nå tilbake bare med drømmene. Selvfølgelig kan vi flytte til Spania som vi ønsket vil mange si, men det har seg også sånn at min kjære vil selvfølgelig jobbe noen år til. Det var vel akkurat det jeg kunne tenkt meg også, men desverre ender jeg opp som minstepensjonist. Og ingen vet hvor jeg er i sykdommen når han en gang i fremtiden går av med pensjon.

Det er bare så forb...... urettferdig!!! Hvorfor meg som har to nydelige barnebarn som jeg elsker over alt og vil oppleve at de vokser opp og blir ungdommer??

Og ikke minst en sønn og svigerdatter som jeg er så stolt av. Og for ikke å glemme min aller kjæreste som jeg har opplevd så mye med. Han fortjener bedre, tenker jeg mange ganger.

Jeg har fortalt at jeg ikke har noen spesielle bivirkninger av plasteret som jeg har startet på, men oppdager etter hvert litt forskjellig. Jeg synes lukte sansen min er blitt helt rar, Min kjære har også reagert på dette. Vet ikke om det er plasteret eller bare meg. Dette må jeg spørre nevrologen om neste gang.

Noe annet som jeg også har tenkt mye på er at mange tror visst jeg har endret meg plutselig, da jeg stadig vekk hører; Du er jo akkuret som før, du ser jo helt lik ut, hører ikke noe på stemmen din. Det er vel kun min kjære som oppdager  sykdommen foreløpig.

Men; Det har også med at når vi er med folk som jeg føler meg trygg med, blir jeg mye tryggere og tenker ikke så mye på å si noe feil.

Dette var bare noen tanker fra meg på en skikkelig høstdag, selv om det nå ser ut som solen kommer og overtar for en stund.

Nå er det VM i sykkel som gjelder noen timer, skal bli kjekt å se de opp til Fløyen.

Ha en vidunderlig dag!

Min hverdag med diagnosen demens/ Ny hverdag

Hei!



I dag er det den sisten dagen min mann her her hjemme med meg, i morgen begynner han å jobbe. Det blir litt rart har liksom vendt meg til at an hele tiden er der, men for han blir det godt å kunne engasjere seg med noe han liker å gjøre.Jeg vet han er litt spent, det er første gang han skal jobbe om bord på en båt.

Det blir rart å være alene hele dagen, men han kommer hjem hver kveld og skal sove hjemme. Har vel egentlig følt en stund at Exelon har gjort meg sterekere, og hukommelsen er mye bedre. Vet ikke helt om doblingen av dosen fra 4,7 til 9,6mg har gjort noe ekstra men er jeg fornøyd.

Siden jeg våre to hunder Chakan og Csper har jeg jo selskap og har dermed også noen som kan gå tur med meg på dagtid, selv om Chakan ikke er spesielt begeistret for å gå noe lengre enn at han kan se huset. Mne han dilter da med og er ekspert på å finne plasser med deilig myk mose han kan legge seg ned og kose seg litt i, samtidig som han henter krefter til den videre turen.

Husker godt når vi gikk tur i Korea, der hadde de satt ut en del krakker langs turstien og på et sted hoppet han alltid opp på krakken for å fortelle oss at det var på tide å hvile litt.

Selv kjenner jeg at tar jeg de nødvendige medisiner så fungerer det greit å gå, men de bratte bakkene er som alltid et slit.

Helgen har i stor grad vært viet til sport, VM i Bergen og selvsagt måtte min mann også se Brann kampen.

Alle hagemøbler sikret og gjort klar for vinteren, jeg ser vel ikke helt at det blir middager ute på terrassen noe mer i år, selv om været er ok er det for kaldt til å sitte der ute å spise.

Idag har vi heldigvis fått papirene på kurset vi skal på 6. oktober med Nasjonalforeningen for folkehelsen. 

Ha en fin mandag!

MIn hverdag med diagnosen demens/ Golfferie Naples Florida mai 2008

Hei

Lørdag og solen skinner fra knallblå himmel. Odd Ingar skal ut og plukke litt bær og jeg skal kjøre handle litt. Formen er bra og ikke noen tegn til flere bivirkninger. ( hurra!! )

Jeg fortsetter med mimringen av våre fine turer, og det er jo ikke til å stikke under en stol at det har blitt mye golf spilling i løpet av våre reiser. Vi hadde en fantastisk tur til Naples Florida mai 2008 hvor vi spilte masse golf. Vi spilte på en del baner som nok var et par størrelser for store for meg, men Oddis koste seg skikkelig.

Vi tok masse bilder og jeg har lyst til å vise dere litt av de. I distriktet rundt Naples er det over 250 golf baner å velge i, så dette er et skikkelig eldorado for golf entusiaster.

 

Første runden vår var på Hammock Bay (PGA Bane). Fair veien var som et vegg til vegg teppe. Alt mulig mannen på Bellasera Hotel ordnet oss inn via bekjentskaper. Utrolig hva noen kan ordnes med at de skifter eier.

  

Vi hadde også en runde på Naples Beach & Golf Resort. Helt ok bane, semi public bane. Noe slitt, men noen flotte hull. Bilde av inngangen og signatur hullet, et nydelig par 3 hull.

     

Ellers spilte vi på Grand Naples og Lely, to fantastiske baner som nok var alt for mye for meg som var nybegynner men kjekt var det uansett. 

Vi spilte også på Riviera og Valencia som er public baner, det vil si åpen for alle og til en helt annen pris.

   

 Masse forskjellige dyr å treffe på golfbaner rundt i verden.

Dette er noen av de vi traff på.

 

Dette var et lite knippe bilder fra en av våre turer rundt omkring i verden, vi har alltid med oss golf køller uansett hvor vi reiser.

Ha en fin lørdag!

 

Min hverdag med diagnosen demens/ Historisk reise på Gibraltar september 2009

Hei igejn!

Høsten 2009 reiste vi en uke til San Pedro like utenfor Marbella. Mens vi var der tok vi en dagstur til Gibraltar og fikk oppleve både den travle byen og det historiske oppe i fjellet. De nye anleggene som Nato har på Øya var selvsagt ikke tilgjengelige, men vi fikk en fin tur gjennom det gamle festnings anlegget  og fikk hils epå de infødte på øya. Apekatten kunne jo være en viss plage der oppe i fjellet.

Som de bildene jeg vedlegger konsenterer jeg meg mye om det gamle festnings anlegget. Samt noe bilder far hovedgaten, som yret av liv fra tidlig morgen. Det første bilder er selve grensen, ja flyplassen er grensen mellom Spania og Gibraltar. (Engelsk territorium) 

Vi kjørte i kø over grensen, da det er et veldig populært for en dagstur.

 

Nye bebyggelsen på Gibraltar

 

   

 

    

Den typiske engelske politimannen har nok mer enn nok å gjøre i dette folkemylderet.

 

Litt bilder fra det gamle festnings anlegget  hvor vi hadde en guidet tur.

   

  

  

 

Så måtte vi hilse på de lokale som hører til her på fjellet!

  

 

Håper noen av dere synes det er kjekt å være med meg på denne reisen gjennom gamle minner.Jeg har iallefall masse kjekt å se tilbake på.

Ha en fin ettermiddag!

Min hverdag med diagnosen demens/ Orlando 2007

God morgen!

Fredag og solen skinner på Føyno. Jeg har gått på exelon 9,5 mg i 4 dager og det går bra, heldigvis.

Idag skal jeg mimre litt fra en av de fantastiske turene våre, og vår aller første tur til Florida julen 2008.

Odd Ingar leser litt guide om hva vi kunne se og gjøre.

 

Deilig å kjenne varme, selv om vannet ikke var så varmt i bassenget.

 

Vi leide oss en Mustang Cabriolet og hadde masse fine kjøreturer rundt i distriktet.

 

Litt av hagen på hotellet vi bodde på.

 

Julemiddag på hotellet, stooore mengder kalkun.

 

Dette ble raskt vår favoritt retaurant, da vi begge er veldig glad i hummer.

 

Vi er begge veldig glad i god mat og drikke, både å lage og spise. Nam..........

 

Odd Ingar tok seg en svømmetur i det kalde vannet, det var ikke mange som var ute i det .

Det ble mange fine turer i Mustangen og Odd Ingar var sjåfør, ellers er det alltid meg som kjører.

 

Dette var bare en start på minnene våre som jeg har tenkt å dele med dere. Det var vår første utenlandstur sammen, den første av veldig mange.

Som jeg har nevnt før har vi sett veldig mye av verden, men mitt største ønske nå før jeg blir alt for syk er å oppleve Nord Norge og midnatt solen.

Håper alle får en fin fredag!

Min hverdag med diagnosen demens/Hverdagens utfordringer

 Hei alle sammen!                                 


Idag har det vært opplett nesten hele dagen og solen har tittet frem av og til. Jeg har hatt koselig besøk av Nora, en vennine som jeg gikk på yrkesskolen med på 70-tallet. Det er så koselig når folk kommer på besøk og ikke er redd for å treffe meg, det virker nemlig som noen er det. Men jeg er den samme som jeg alltid har vært, iallefall foreløpig, får håpe en god stund fremover.

Dette har vært noen kjekke dager. På søndag besøkte jeg min sønn, svigerdatter og mine herlige barnebarn. Den eldste Victoria blir 4 år idag og da var det kjekt å ta seg en tur i helgen da de har en travel hverdag med barnehage og jobb. 

Det har blitt lite golf spilling i år, men vi satser på mer til neste år.

 

På vei hjem var vi innom noen veldig gode venner av oss som har flyttet i nytt hus. Knut og Inga Siri har jeg kjent siden barneskolen og jeg er så glad for at vi har fått så god kontakt på våre "gamle dager". 

På mandag var det jo valg for alle pengene, og det ble en sen natt. Spennende å følge med.
For meg personlig vil det bli spennende om de kan fortsette fremgangen med forbedringen av situasjonen for de som har samme diagnose som jeg har. Jeg har brukt en del tid på å snakke med både kandidater og politikere på Facebook for å få frem svar på ting som ligger meg nært hjertet.

Det skal nå bli kjekt å følge den nye regjeringen i det å følge opp de tingene de har startet. Klart at det ikke blir noen plutselige endringer, Erna er dessverre avhengig av en små skuffet liten gutt fra Stord, rat at om en ikke lykkes å få frem sine egne synspunkter så skal han i alle fall ta råta på Regjeringen. Men slik er vel de kristne, de lever lite opp til det de selv prediker. Under debatten i natt fremsto han som en litte drittunge som hadde fått kjeft hos rektoren. Det er vel snart på tide at han blir voksen og heller ser helheten for landet enn så mye på hav de gjorde for over 2000 år siden. Mulig bruksanvisningen han bruker på livet har gått ut på dato. Vi kjører biler, fly og Tog nå ,esel har vi bare for moro skyld.

I går var vi å handlet, da snek jeg med en pose lammekjøtt i vognen, jeg har så lyst på fårikål, første melding far min mann var, den dagen tror jeg neppe jeg rekker å kjøre hjem fra Haugesund. Det holder lenge at du forteller hvordan det smakte, da slipper jeg den fryktelige lukten sa han og smilte pent til meg.

Fra og med i dag går jeg opp i styrken på Xelon nå er dosen dobblet til 9,6mg. Håper denne ikke gir meg noen bivirkninger utover det jeg har så langt. Blir det ikke verre enn dette skal det gå virkelig greit. I følge min mann så har denne medisinen gjort klare forbedringer. Jeg merker selv at det hjelper meg mye på humørsvingningene, og det kan jo være bra for omgivelsene.

Dette var en liten oppdatering fra meg på en onsdags ettermiddag. 

Min hverdag med diagnosen demens/Frustrasjoner og NAV

 

 

Hei hei                                                                                                                                                                                    

I dag er det fortsatt grått og regn, det er vel noe som neppe må gjentas å si for det blir vel slik nå de nærmeste ukene.


For ca 1,5 mnd siden var jeg på kontroll ved sykehuset i Haugesund, som alltid får jeg dekket reisen, med ledsager, men må selvsagt levere en reiseregning. Noe annet vill vært helt unaturlig. Det er ikke det som er problemet, men NAV har laget seg så tunge og vanskelige rutiner. Etter at jeg sendte inn den reiseregningen på ca 450- har det nå gått 45 dager. Fikk en melding om at det ville ta tid, før de kunne behandle den.
Det tok nok saksbehandleren 15 min å finne ut at jeg ikke hadde fått det utbetalt inkludert den tiden det tok å forsikre seg om at meldingen kom til rett person. Hadde de hatt logiske systemer så burde saksbehandleren klart å verifisert to reiseregninger på denne tiden.
Godt det kun er 450- men jeg tenker på alle de som har mye større krav til denne organisasjonen, de må være frustrerte og fortvilte.
Det er jo mange som ikke har all verdens med penger etter at faste utgifter er betalt og da har de rett og slett ingen ting om de kommer inn i den lange saksbehandlingstiden.

En kan si mye om gamle dager, vi som er litt opp i årene husker ennå da vi hadde Arbeidskontoret, Trygdekontoret og Sosialkontoret. Da kunne vi i alle fall gå på rett kontor, avhengig av vårt ærende, og snakke med en saksbehandler. Med dagens NAV er saksbehandleren skjermet for all kontakt med kundene, det må jo være litt deilig for dem så slipper de å se personen i øynene. De slipper å bli konfrontert med mennesker som er syke, fortvilte eller i en helt håpløs situasjon.

Min mann har vært klient hos NAV nå i snart 1,5 år. Det eneste NAV bidro med for han som var arbeidssøkende var et kurs i hvordan han skulle skrive CV og skrive følgebrev på ledige stillinger. Ganske bortkastet med tanke på at han alltid har hatt en oppdatert CV med referanser og alt liggende. Men klart når han var på det kurset var han ute av den gruppen som ble nevnt som helt ledige. De har ikke fram til i dag kommet med et eneste forslag på stillinger for han. Han søkte om noen enkle kurs for å få fullverdig sertifisering, dette kostet vist ca 5.000,- men fikk til svar at de ikke kunne bruke så mye penger på enkeltpersoner.
Hvor i h........ ligger logikken. Her sys det puter under armene på enkeltgrupper i samfunnet, jeg tror nok at problemet er at han har innbetalt for mye i trygdeavgifter og skatt de siste 10 årene.

Dette var litt irritasjon over Norges største vernede bedrift. Skal vi få litt fart i samfunnet vårt må vi begynne å rydde her. Det sies at det ofte i store firmaer i næringslivet kan finnes et eller annet lik i lasten(En som ikke gjør en dritt) da må NAV ha være utsatt for massemord likene ligger strødd.

Men etter harde innstramminger fra enkelte statsråder har det blitt sendt signaler til NAV at snylterne skal tas, det er jeg helt enig i.

Tanken bak NAV var jo å lage et system som skulle forenkle, og være kost effektivt, fram til i dag har det kun vært kostbart. Mulig våre politiske ledere burde gå grundig gjennom dette på nytt.

Med hjelp fra min kjære har jeg fått ut litt frustasjoner idag og.  Godt med alt som kan kastes vekk.

Ha en herlig lørdag!

 

Min hverdag med diagnosen demens/Litt fundering på en fredags eettermiddag

Hei alle det er fredag ettermiddag.


Skyene klamrer seg rundt oss, det er nesten så en kan føle de på kroppen når en går ut på terrassen. Dagen begynte ganske bra men nå er det ekte Vestlands høst ute, Det fine med det grå regntunge været at det blir så koselig inne med fyr i ovnen og litt god mat.
Selv om sykdommen har satt sine sport forsøker vi å leve mest mulig normal, vel hva er normalt? Det er vel ingen klar definisjon på hva det er.

Når en ser i aviser og på TV ser en kun katastrofer, ran og mord. Men det vi har av uvær her i Norge er nå bare småtteri sammelignet med hva folk i Karibien opplever. Det er noen år siden nå nærmere bestemt 6 år siden var vi på Jamaica, vi giftet oss der, og det var et fantastisk land. Men når en ser på bygningene langs veiene forstår jeg godt at de ikke klarer av vind med fart på flere hundre km/t. Etter det jeg så kunne det tydelig sees at det var mye fattigdom. Selv om de var fattige i vår målestokk, var det lykkelige og hyggelige mennesker. Det samme så vi når vi var på Mauritius.

Litt bilder fra Jamaica, skal lage et helt innlegg med mye mer bilder senere.

                                             

Et lite lokalt marked                         Mat kan man kjøpe overalt                Skilpadder                                           En lokal kolonial


Jeg tror at vi her i Norge er litt i overkant opptatt av penger.  Få blir noe spesielt lykkeligere av mer penger, det er vel heller det vi gjør utav det livet vi har fått tildelt.

Det rare er at noen mennesker, mulig de har fått en åpenbaring ikke vet jeg skal ha oss til ikke å kjøre biler med fossilt drivstoff. Når en gruppe mennesker finner ut at lille Norge skal redde verden har de en større tro på sine mål enn  Jesus, han gikk jo en liten tur på vannet, menn disse kommer sikkert til også å fly til månen med sine englevinger. Vi har bodd i Asia, da kan vi snakke om luftforurensning. Det å kutte fossilt drivstoff er kun et hån mod den næringen som har bygd det moderne Norge.

Ha en fin fredags kveld!
Men det er vel med det som med mye annet de har kokt opp i Oslo, det fungerer ikke i det daglige. Alt må gå gradvis, det samme er jo i livene vår, blir vi utsatt for en personlig tragedie som sykdom, det være seg Alzhaimer, kreft eller slag, må vi gradvis endre vår levemåte og leve i pakt med vår sykdom.

Jeg er så glad for at min mann og jeg allerede har stemt, ikke det at noen politisk partileder duell vill fått noen av oss til å skifte mening, men vi kan heller bruke tiden på å se noe som er av interesse enn å høre på de ulike lederemne, ikke alt her i verden kan skjules med en latter, en dag tier også den og virkeligheten tar tak i deg.

Dette ble sikkert litt springende men slik virker denne politiske debatten på meg, i stedet for å forstå, blir en heller forvirret

Skal bli deilig å bare slappe av inne med fyr i ovnen i dag og nyte stillheten og roen her ute på øya.

MIn hverdag med diagnosen demens/Fremtiden

Hei

Onsdag og halveis i denne uken, tiden går alt for fort. 

Idag var det så fint vær igjen at vi tok oss en tur i skogen og plukket bær, og jammen ble det 1,5 kilo idag, så nå skal vi lage masse god bjørnebær likør samt at det er kommet masse i frysen. Deilig med varme bjørnebær og is.                                                                                                                   

Jeg har ikke vært helt i form siste dagene, sliter med magen. Det er nok en bivirkning av plasteret, så da blir valget om jeg klarer ¨å leve med disse smertene eller  kutte ut plasteret. Jeg skal gi det en liten kjangs til før jeg kapitulerer. 

Ellers har vi nå satt igang med ordning av diverse papirer som vi ser MÅ  ordnes før det er for sent. Det er masse fullmakter som må ordnes så ikke noen kan si etterpå at jeg ikke var tilregnelig når det ble gjort. Dette er også ting som tar på kreftene for både Odd Ingar og meg, men det må gjøres. Vi trodde vel egentlig at vi hadde gjort det meste, men  den gang ei. Viktig å huske alt så ikke en av oss får problemer i ettertid. 

Har tenkt mye i det siste på hvor heldig jeg har vært de siste 10 årene og fått opplevd så vanvittig mye. Tror jeg skal lage blogg innlegg fra hver tur vi har vært på de siste årene, jeg har så vanvittig mye fine bilder også.

Dette får bli mitt prosjekt utover høsten når min kjære starter i jobb.

Legger ved litt bilder fra litt forskjellig idag.

Ha en vidunderlig dag!

Her er en del av det de selger på markeder i Sør Korea, og meg på vei fra Okpo til Deokpo.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA            OLYMPUS DIGITAL CAMERA             OLYMPUS DIGITAL CAMERA            OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Min hverdag med diagnosen demens/ Bare en kjedelig diagnose!

Hei hei

Kommer med et lite innlegg fra meg som hverken har munnsår, shoppet eller har gjort noe straffbart. Kjedelig blogg, vil vel de fleste si, men jeg skriver litt om virkeligheten. Noe som kan ramme alle, selv om det var den siste sykdommen i verden jeg trodde ville ville bli rammet av. Jeg er jo tross alt ikke 60 år enda, og det er jo bare "gamlinger" som får en sånn sykdom????

Idag skinner solen her hos oss, så nå er det bare å komme seg ut og gjøre litt høst forberedelser i hagen.  Kanskje det blir siste klipp av plenen? Klipperen skal iallefall vaskes ordentlig og forberedes på noen måneders pause. Odd Ingar skal forsøke å få malt litt gjerde og kappe litt ved. Kjekt å få fylt opp litt i vedskjulet før vinteren kommer.

Igår hadde en herlig skogstur igjen og min kjære fikk tatt noen fine bilder. Det er så herlig å bare gå ute, og Chakan og Caspar koser seg masse.

Jeg har også vært hos legen denne uken, og heldigvis tåler hjertet mitt medisinen. Om et par uker skal jeg starte med enda sterkere exelon plaster, så får en bare håpe at det går bra.

Ha en fin dag og nyt solen!

                                                              

Min hverdag med diagnosen demens/ Er det mulig????

Hei igjen

Så er det "lille lørdag" igjen, som noen ynder å si og det er snart helg.

Akkurat nå skinner sola her på Føyno, men det ligger noen store svarte skyer rett utenfor så det er vel ikke så lenge før det braker løs.

Jeg så noe sjokkerende på en annen blogg idag. At man kan risikere å gå uten noen inntekt på grunn av lang tid hos nav med å behandling av en uføretrygd!!!!!

Vedkommende har gått på AAP som nå går ut og dermed får hun ikke noe. Hvilket samfunn lever vi i? Hun har jobbet i hele sitt liv!!!

Jeg er så overrasket over mange som blogger og lever av det, og på toppen det hele skriver de bare om hvor deilige de er, sminke og klær. De lever som små prinser og prinsesser i de designer hjemmene sine og reiser verden rundt. Mange av de har heller ikke vært i full jobb noensinne!!! Hvordan er dette mulig?

Nå MÅ vi få et annet system her i Norge. OG at man før tenkte at det var viktig å ha full opptjening er jo bare sprøyt. Det er kun de siste 5 årene som teller om du er født etter 1954. Dessverre har jeg jobbet fullt og har full opptjening, men på grunn av at jeg ikke har vært i jobb siden 2011 er jeg blitt avspist med kr. 17589,- pr måned. Fantastisk hva??? Etter et helt liv i fullt arbeid!!!!

Men..... jeg får jo tros alt noe.              

Dette var dagens oppgulp fra meg. 

Ha en fin høstdag!                                                          

                                            

Min hverdag med diagnosen demens/ Høsten er kommet

God morgen

Det er skikkelig høst ute, igår var det nesten som en høststorm ute. 

Har vært tidlig oppe idag da jeg skulle på mammografi kl. 08.25, og min kjære er reist til Bergen for å hjelpe en kompis et par dager. Så nå er det meg og guttene, vi har allerede vært ute på dagens første luftetur. Jeg har sovet veldig dårlig inatt på grunn av at jeg har grusomme magesmerter. Håper ikke dette kommer av den nye medisinen, da jeg føler at denne hjelper oss mye i hverdagen og håper å fortsette med den. 

På søndag hadde vi bryllupsdag og da laget vi en god middag med andebryst. Desverre var nok ikke dette noe suksess, da vi begge slet med magen både søndag kveld og mandag. Det andre andebrystet går nok rett i søppelet, vi tar ikke sjansen på å prøve dette en gang til.

På torsdag skal eg til legen hvor jeg skal ta EKG og se hvordan hjertet reagerer op den nye medisinen. Jeg får høre med legen hva han sier om disse små tingene jeg merker etter at jeg startet med  exelon plasteret.

Idag blir det nok bare å slappe å vaske litt hus. Vi har ikke hørt noe fra de som var og så på huset i helgen, så vi venter i spenning om de kommer med noe bud.

Håper alle får en fin dag selv om været ikke er det beste.

 

              

 

Les mer i arkivet » November 2017 » Oktober 2017 » September 2017

kagjert/unge demente

58, Bergen

Jeg er en 58 år gammel jente fra Bergen som bor på Stord med min mann og mine 2 skjønne hunder Chakan og Caspar. 2 november 2016 stoppet livet mitt opp da jeg fikk diagnosen Kognitiv svikt/Alzheimer. I et par måneder var både min mann og meg i sjokk, og var ganske apatisk. Nå har vi fått noen måneder å fordøye det på og hverdagen har startet på nytt. Jeg håper å holde meg frisk i lang tid, men desverre kan ingen gi meg noe tid før det bryter ut for fullt. Vil med denne bloggen forsøke å skrive litt om hvordan hverdagen min er nå og hvordan den blir fremover.

Kategorier

Siste kommentarer